Hopp til innhold

Olli har ikke lenger flertall

Nordkalottfolket er ikke lenger med i flertallsamarbeidet i Sametinget. Det bekrefter parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets sametingsgruppe.

Video Samarbeidsbrudd på Sametinget

Toril Bakken Kåven har gjort flertall om til mindretall.

– Jeg kan bekrefte at Nordkalottfolket ikke lenger er med i flertallskoallisjonens samarbeidsplattform, sier parlamentarisk leder Willy Ørnebakk (Ap).

Toril Bakken

Toril Bakken Kåven støtter ikke lenger sametingspresidenten.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Toril Bakken Kåven sitter som eneste representant for Nordkalottfolket i Sametinget, og har nå trukket seg fra samarbeidet med Arbeiderpartiet, Árja, Samer bosatt i sør og Åarjel-Saemiej Gielh.

Det betyr at president Egil Olli ikke lenger har flertall i Sametinget.

Samarbeidsbruddet mellom Nordkalottfolket, Arbeiderpartiet, Árja, Åarjel-Saemiej Gielh og Samer bosatt i sør var et faktum allerede før helga.

Ørnebakk vil ikke gå inn på hva som er det egentlige problemet, men sier til NRK Sápmi at samarbeidet har skrantet en stund, og at bruddet kom i forbindelse med arbeidet med neste års budsjett og forberedelse til neste plenumsmøte.

Bakken Kåven ville ikke kommentere saken mandag kveld. Hun sier at saken er såpass uoversiktelig at hun vil vente med å si noe.

Willy Ørnebakk

Willy Ørnebakk er på jakt etter nye samarbeidspartnere.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Skal finne nye løsninger

Arbeiderpartiet skal sammen med de gjenværende samarbeidspartnerne finne løsning for hvordan de skal jobbe videre.

– Teoretisk er det to muligheter. Den ene er at man fortsetter med den konstellasjonen som gjenstår, eller finne andre samarbeidsplattformer man kan stable på beina, sier Ørnebakk.

Mindretallet i sametinget består i tillegg til Norske Samers Riksforbund (NSR) av Høyre med èn representant, Flyttsamelista med to representanter og Fremskrittspartiet har tre representanter.

Ørnebakk vil ikke utdype nærmere hvem av disse han ser som mulige samarbeidspartnere for å gjenvinne flertallet.

– De drøftingene skal skje i dagene som kommer, sier Willy Ørnebakk.

NSR stresser ikke

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo vil ikke samarbeide med FrP.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Det største opposisjonspartiet NSR blir ikke stresset av situasjonen. De vil ikke ta forhastede avgjørelser, og er heller ikke klare for å danne flertall.

– Jeg vil ikke gå inn i et samarbeid med Fremskrittspartiet, og derfor er det uaktuelt å overta styringa slik ting er akkurat nå, sier parlamentarisk leder i NSR Aili Keskitalo.

Keskitalo som har sittet som president tidligere (2005-2007), vil nok kunne ta over som president nå som opposisjonen teller 20 representanter mot posisjonens 19 representanter.

Den tidligere presidenten tror at NSR vil vinne på at presidenten ikke lenger har flertall. Sametingspresidenten må heretter ta mer hensyn til opposisjonen, og forhandle fra sak til sak.

Hva hvis Olli velger å gå av nå?

– Hvis det oppstår en slik situasjon, så er det naturlig at det største opposisjonspartiet tar ansver, det må vi vurdere hvis det blir aktuelt, svarer Keskitalo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK