Landegrensene skal ikke være til hinder for at samene skal kunne samarbeide, heter det i en felles samisk erklæirng. Men i virkeligheten så skranter dette samarbeidet. Det innrømmer Aili Keskitalo, som representerer NSR i Samisk parlamentarlisk råd.
– Det nordiske samiske samarbeidet skranter slik det er i dag. Det er en utfordring å få kontinuitet i dette arbeidet og prioritere felles saker, sier Keskitalo.
Skal ivareta samenes interesser
Samisk parlamentarisk råd ble etablert i 2000, og er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland, Norge og Sverige. Det skal være et fellesorgan som ivaretar samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene.
Presidentskapet i rådet går på omgang mellom sametingene i Sverige, Norge og Finland. Samisk parlamentarisk råd har bestemt at sekretariatsfunksjonen skal ligge hos det Sametinget som har presidentvervet.
Ikke like mye ressurser
Den siste perioden har den finske sametingspresidenten Klemetti Näkkäläjärvi ledet Samisk parlamenterisk råd, og dermed har det finske Sametinget hatt ansvaret for sekretariatet.
Det finske sametinget har ikke like mye ressurser som sametingene i Sverige og Norge til dette arbeidet, og det går utover samarbeidet.
– Nå er på tide at sametingene i Sverige, Finland og Norge oppretter et fast felles sekretariat til dette samarbidet, sier Ingrid Inga, som representerer det svenske Sametinget i Samisk parlamentarisk råd.
Fast sekretariat
Inga mener at hvis Samisk parlamentarisk råd hadde hatt et fast sekretariat med egne ansatte, så kunne de gjort det forarbeidet som er nødvendig for at rådet skal kunne behandle saker.
–I dag er det kun Sametinget i Norge som klarer å gjøre dette skikkelig, og det betyr at arbeidet i Samisk parlamentarisk råd avhenger av hvilket land som har presidentskapet, sier Inga.
– Det har lenge vært en drøm i Samisk parlamentarisk råd å opprette et fast sekretariat som kun har ansvaret for samarbeidssakene i rådet, sier Keskitalo.
Finansiering en utfordring
Hun tror at det hadde hjulpet sametingene til å koordinere og prioritere viktige felles saker, slik som internasjonale saker og språk saker.
Keskitalo mener at det enten må være de ulike sametingene eller de ulike landene som må stå for fiinansierein.
– Så langt har ikke sametingene hatt midler til å gjøre det. Landene har heller ikke vært interessert i å gå inn med penger til dette samarbeidet, sier Keskitalo.