Hopp til innhold

Samisk samarbeid skranter

Det samisk samarbeidet over landegrensene skranter. Det innrømmer ledende samiske politikere.

Disse var på Samisk parlamentarisk råds møte i Kiruna tidligere i år.

Samarbeidet i Samisk parlamentarisk råd fungerer ikke slik det burde, innrømmer ledende samiske politikere.

Foto: Sametinget i Sverige / NRK

Landegrensene skal ikke være til hinder for at samene skal kunne samarbeide, heter det i en felles samisk erklæirng. Men i virkeligheten så skranter dette samarbeidet. Det innrømmer Aili Keskitalo, som representerer NSR i Samisk parlamentarlisk råd.

– Det nordiske samiske samarbeidet skranter slik det er i dag. Det er en utfordring å få kontinuitet i dette arbeidet og prioritere felles saker, sier Keskitalo.

Skal ivareta samenes interesser


Samisk parlamentarisk råd ble etablert i 2000, og er et samarbeidsorgan for sametingene i Finland, Norge og Sverige. Det skal være et fellesorgan som ivaretar samenes interesser og det skal styrke det samiske samarbeidet over landegrensene.

Presidentskapet i rådet går på omgang mellom sametingene i Sverige, Norge og Finland. Samisk parlamentarisk råd har bestemt at sekretariatsfunksjonen skal ligge hos det Sametinget som har presidentvervet.

Ikke like mye ressurser

Den siste perioden har den finske sametingspresidenten Klemetti Näkkäläjärvi ledet Samisk parlamenterisk råd, og dermed har det finske Sametinget hatt ansvaret for sekretariatet.

Det finske sametinget har ikke like mye ressurser som sametingene i Sverige og Norge til dette arbeidet, og det går utover samarbeidet.

– Nå er på tide at sametingene i Sverige, Finland og Norge oppretter et fast felles sekretariat til dette samarbidet, sier Ingrid Inga, som representerer det svenske Sametinget i Samisk parlamentarisk råd.

Fast sekretariat

Inga mener at hvis Samisk parlamentarisk råd hadde hatt et fast sekretariat med egne ansatte, så kunne de gjort det forarbeidet som er nødvendig for at rådet skal kunne behandle saker.

–I dag er det kun Sametinget i Norge som klarer å gjøre dette skikkelig, og det betyr at arbeidet i Samisk parlamentarisk råd avhenger av hvilket land som har presidentskapet, sier Inga.

– Det har lenge vært en drøm i Samisk parlamentarisk råd å opprette et fast sekretariat som kun har ansvaret for samarbeidssakene i rådet, sier Keskitalo.

Finansiering en utfordring

Hun tror at det hadde hjulpet sametingene til å koordinere og prioritere viktige felles saker, slik som internasjonale saker og språk saker.

Keskitalo mener at det enten må være de ulike sametingene eller de ulike landene som må stå for fiinansierein.

– Så langt har ikke sametingene hatt midler til å gjøre det. Landene har heller ikke vært interessert i å gå inn med penger til dette samarbeidet, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.