Hopp til innhold

– Ikke ta fra oss våre rettigheter

Samisk ungdomsleder sier det vil være tungt å godta at noen tar fra samene de rettighetene, som blant annet hennes bestemor og far har kjempet for.

Saia Stueng på folkemøtet

NSRU-leder Saia Stueng mener det er viktig å ta vare på samiske rettigheter.

Foto: Marit Laila Anti / NRK

– Jeg synes at Fremskrittspartiets (FrPs) forslag er tullete. Jeg godtar det at de går rundt og mener dette, men jeg kan ikke godta at de vil ta fra oss samene de rettighetene som blant annet min bestemor og far kjempet for under demonstrasjonene mot Alta-utbyggingen, sier Saia Stueng (18).

Karasjokjenta er leder for Norske Samers Riksforbunds Ungdomsutvalg (NSRU). Hennes bestemor Marit Stueng og far Karl Martin Stueng var blant de mange samene som deltok i demonstrasjonene mot Alta-utbyggingen på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet.

Høring om samiske rettigheter

Stortingsrepresentantene Åge Starheim, Gjermund Hagesæter, Jan-Henrik Fredriksen og Per-Willy Amundsen fra FrP foreslår at Norge skal tre ut av ILO konvensjon nr. 169, nedlegge Sametinget, oppheve Finnmarksloven og avvikle forvaltningsområdene for samiske språk.

I forbindelse med forslaget avholdes det høring i Stortinget torsdag 27. oktober. FrP har foreslått noe av det samme som de nå kommer med opptil flere ganger før, uten å få de andre partiene på stortinget på sin side.

Jan-Henrik Fredriksen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det er faktisk veldig viktig å sette et fokus på noe som vi i FrP så sterkt mener bryter med demokratiske rettigheter i Norge og likebehandlingen av befolkningen i Norge. Da er det slik at det går an å fremme et forslag på en, to, tre og fire ganger, sier stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen (Frp) fra Finnmark.

Fredriksen understreker at partiet hans ikke med dette ønsker å viske bort alt det samiske, men at de vil ha en likebehandling av alle menneskene i dette land.

– Jeg har ingen problemer med å akseptere samene som et folk, men hva er urbefolkning? Det er jo en del av problematikken i forhold til ILO-konvensjon nr. 169. Samisk kultur og samisk språk er en berikelse for alle, ikke minst i Finnmnark, fastslår Fredriksen.

FrP-representanten mener det likevel blir tullete å blande ILO konvensjon nr. 169 inn i den samiske kultur- og språkpolitikken.

– ILO konvensjon nr. 169 tar utgangspunkt i en problematikk som angikk indianske stammer i Sør-Amerika, som helt klart ble utnyttet av kall det kolonister. Samene i Norge lever i en helt annen situasjon og er langt mer tilpasset det norske samfunnets normer og regler enn hva indianske stammer i Sør-Amerika var. Derfor var det i utgangspunktet feil den gangen ILO konvensjon nr. 169 ble vedtatt av Stortinget, hevder Jan-Henrik Fredriksen.

Han mener at det er svært mange politikere i Sør-Norge som ikke har fordypet seg og satt seg inn i problematikken. Fredriksen tror at de vil vinne frem med sitt syn i et lengre tidsperspektiv.

– FrPs forslag jevnes med jorden

Arbeiderpartiets partiveteran og tidligere partisekretær, Martin Kolberg, gir FrPs forslag det glatte lag . Han mener at partiets argumentasjon ikke holder mål.

Martin Kolberg, partisekretær Ap

Martin Kolberg (Ap).

Foto: Ingvald Nordmark / NRK

– Dette er udemokratisk. Sametinget og valget til Sametinget på selvstendig grunnlag er jo en edelsten i norsk demokrati, vil jeg si. Dette er med på å sikre minoritetsbefolkningens, urbefolkningens legitime rettigheter, påpeker Kolberg.

NSRU-leder Saia Stueng anmoder FrP-folkene om å besøke Karasjok for å kunne ha et bedre grunnlag for å sette seg inn i den norske samepolitikken. Denne politikken synes hun fungerer glimrende i praksis.

– Vi ville ikke hatt så mange samiske artister, plateutgivelser og annen samisk kulturutfoldelse hvis det ikke hadde vært for den støtten Sametinget deler ut. Det samiske språket og den samiske kulturen ville ikke stått såpass sterk, som den er nå, hvis det ikke hadde vært for Sametinget. Sametinget tar vare på og er med på å holde liv i den eneste urfolkskulturen i Norge, argumenterer Stueng.

Men det du nevner, kunne man ikke ha gjort det på andre og billigere måter?

– Slik jeg har skjønt det så vil FrP at slik støtte heller skal gå gjennom kommunenene. Men vi har jo sett i de to største samekommunene i landet, Karasjok og Kautokeino, at de ikke kan prioriterere det samiske språket slik de gjerne burde. Samiske barn har ikke nok samiske læremidler og lærerne prioriterer ikke det samiske språket slik de burde. Dette viser klart at det ikke vil nytte å forvalte samepolitikken gjennom det kommunale systemet, forklarer Saia Stueng.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.