Hopp til innhold

– Behov for flere samiske fosterhjem

Barnevernsleder i Kautokeino mener det er et stort behov for flere samiske fosterhjem, slik at samiske barn ikke mister deres språk- og kultur.

Barnevernskonferansen i Alta

Omtrent hundre fagfolk og andre deltok i barnevernskonferansen i Alta denne uken.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Berit Anette Hætta

Barnevernsleder i Kautokeino Berit Anette Hætta.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– I dag har vi nok fosterhjem, men flere saker blir opprettet kontinuerlig, som viser til at vi trenger flere samiske fosterhjem, sier Barnevernsleder i Kautokeino Berit Anette Hætta.

Innspillet til Hætta kommer i kjølvannet av barnevernskonferansen som ble avholdt tirsdag og onsdag i Alta.

Tema for konferansen er ”et barnevern til beste for samiske barn”.

– Trenger flere fosterfamilier

I Kautokeino er det ingen samiske barn som er blitt tvungen til å flytte inn hos en norsktalende familie, i følge Hætta. Selv om dette er tilfelle, så ønsker hun at enda flere kunne gi et hjelpende hånd til barn som trenger hjelp.

– Det er veldig viktig at fosterhjemmet passer til barnet. Jo flere hjem vi har å velge mellom, desto lettere er det for oss å finne hjemmet som passer best for barnet, sier Hætta.

Tilpasning etter barnets behov og alder

Hun understreker at et hvert enkelt barn har forskjellige behov, og deres alder er også veldig sentral når de skal velge ut et fosterhjem i hvert enkelt tilfelle.

– Det er barnets behov og alder som vektlegges høyest da vi velger et fosterhjem for barnet, svarer Hætta.

I dag kan Barnevernet i Kautokeino som oftest velge mellom to familier av gangen.

– Dette er ingen optimal situasjon, da vi ikke har mulighet for å finne et hjem for barn som egner seg best for deres behov, sier Hætta.

Store forskjeller i urfolksregionen

I følge Hætta er det store forskjeller i Ávjovárri urfolksregion, som består av Kautokeino, Karasjok og Porsanger kommune.

– I Porsanger er majoriteten norsktalende, mens i Kautokeino er majoriteten samisktalende. Samtidig er flesteparten av de barnevernsansatte i Porsanger norsktalende, mens i Kautokeino er de fleste samisktalende. Forskjellene mellom disse tre kommunene blir bare mer og mer tydelig, jo mer jeg jobber med barnevernsaker, sier Hætta.

Rekrutteringskampanje

Silje Karine Muotka

NRS sametingsrepresentant Silje Karine Muotka.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

NSR vil ha en kampanje for å rekruttere flere samiske fosterhjem, skriver det samiske partiet i en pressemelding.

– Vi vet det er utfordrende å få nok samiske fosterhjem, derfor har vi satt i gang en kampanje for å få flere samiske fosterhjem til disposisjon, sier Silje Karine Muotka, NSR sametingsrepresentant og leder i Oppvekst, utdanning om omsorgskomiteen på Sametinget.

Først og frems ønsker NSR å synliggjøre behovet for samiske fosterhjem i de samiske kommunene, men også for å vise folket hvor viktig samiske fosterhjem er for de samiske barna.

– Alle har et ansvar å gi omsorg

Ellinor Marita Jåma

Sametingsråd Ellinor Marita Jåma.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Sametingsråd Ellinor Jåma som har ansvar for barnevernssaker i sametinget er tydelig om sin egen mening om saken.

– Jeg tenker at alle har et ansvar for å gi omsorg, og særskilt i forhold til barn og unge som trenger ekstra omsorg.

Hun ønsker flere åpne dører i det samiske samfunnet.

– Vi kan ikke glemme omverden. Vi lever i et samfunn som er veldig egosentrisk, og det er en skummel utvikling. Vi er nødt til å bli et mer åpent og inkluderende samfunn, slik at vi kan ivareta de som er rundt oss som trenger det spesielt.

Hvordan skal vi snu trenden?

– Vi må bevisstgjøre folk, gjerne via rekrutteringskampanjer. For når man får en påminnelse om at det er barn og unge som trenger oss. Da tror jeg det er mye lettere for folk å åpne døra si for å ivareta samiske barn som trenger omsorg, svarer Jåma.

Barnevernskonferansen arrangeres av Sametinget i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark, Bufetatregion nord og Høgskolen i Finnmarki forbindelse med deres 25 års jubileum for oppstart av barnevernutdanningen.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),