Hopp til innhold

Vil utrede bysamenes behov

Sametingsrepresentant Jørn Are Gaski (Ap) mener at det er på høy tid å etablere en egen politisk plan for bysamene.

Oslo

Oslo kalles ofte for Norges største samekommune uten at man har tall på at det er slik. Sør-Norge valgkrets øker iallefall.

Foto: Gunnar Strøm / visitOSLO

Jørn Are Gaski

Sametingsrepresentant Jørn Are Gaski vil ha på plass en bypolitisk plan for bysamene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Flere og flere samer flytter til større tettsteder og byer, og jeg etterlyser hvilke behov bysamene har. Spesielt viktig er det med tanke på bevaring av det samiske språket og kulturen, sier Jørn Are Gaski.

Gaski sier at han har forsøkt å få oppmerksomhet rundt behovet for en egen politisk plan for bysamene, uten at han har lyktes.

  • Hør hele intervjuet med Gaski her (på norsk):

Nå forsøker han igjen å få Sametinget til å etablere en slik plan.

– Sametinget har ikke et by- eller tettstedspolitisk program og ingen utredning på hvilke behov samene i byene har. Viktige elementer her er barnehagetilbud og undervisningstilbud i skolene, sier Gaski.

Han mener at det vil være naturlig at man også i de større byene må kunne tilby samiskundervisning også gjennom fjernundervisning.

Sør-Norge valgkrets blir større

Mer enn 14.000 mennesker er i dag med i Sametingets valgmanntall, og resultatene fra det oppdaterte valgmanntallet viser at Sør-Norge som i dag har fire mandater, øker med to og ender opp med seks mandater. Jørn Are Gaski tilhører selv Sør-Norge valgkrets, som har hatt den største økningen av valgkretsene.

Gaski sier at det tyder på at flere og flere flytter til byer og tettsteder, noe som etterhvert vil tvinge frem handling, tror sametingsrepresentanten.

– Den politiske tyngdeloven tilsier at det bare er et tidsspørsmål før dette blir satt på dagsorden, og at dette får gjennomslagskraft, sier Gaski.

Etablerte bypolitisk plan i 2007

Norske Samers Riksforbund (NSR) etablerte og vedtok en bypolitisk plan allerede for fire år siden på det 30. landsmøtet.

NSRs bypolitiske plan har som formål å belyse hvilke behov som finnes og hvilke tiltak man kan iverksette fra både partiet og Sametingets hold i saker som gjelder kultur, utdanning, språk og identitet.

I 2008 fremmet NSR forslag til det daværende sametingsrådet om å utarbeide en egen bypolitisk redegjørelse for Sametinget, noe som daværende sametingsråd vurderte dithen at det ikke var behov for det.

I en e-post til NRK Sápmi skriver sametingsrepresentant og NSRs nestleder Gunn-Britt Retter at de i partiet er glad for at Arbeiderpartiet nå ser ut til å ha endret mening om saken, da Jørn Are Gaski selv satt i sametingsrådet fra 2007 til 2009.

Retter sier også at en bypolitisk plan nå er høyaktuell i og med at den største økningen i Sametingets valgmanntall har kommet fra de største byområdene.

NRK Sápmi har ikke lyktes med å få tak i rette vedkommende i det nåværende sametingsrådet for en kommentar i denne saken.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset