Hopp til innhold

Store behov - små forventninger

Sametinget har behov for mere penger, men har små forventninger til økninger på neste års statsbudsjett.

Sametinget, plenum

Sametinget trenger mere penger for å styrket det politiske arbeidet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Torsdag offentliggjør regjeringen forslag til neste års statsbudsjett. Selv om samenes eget folkevalgte organ har et stort behov for økte bevilgninger så har ikke visepresident Laila Susanne Vars (Árja) særlig store forventninger.

– Det som er den store utfordringen for Sametinget er hvordan vi skal nå frem med vårt budskap til regjeringen. De lytter ikke til oss eller på våre argumenter. Alternativet kan da bli at vi returnerer ansvaret for samiske institusjoner til regjeringen hvis vi ikke får økte midler til dette, sier Vars.

Ber om 424 millioner kroner

Årets bevilgning til Sametinget er på 356 millioner kroner, som er en økning på 10,2 millioner kroner i forhold til 2010. Sametinget påpeker at lønnsstigningen i samme periode var på 3,1 prosent, det vil si totalt på 11 prosent for sametingsansatte.

Sametinget har sendt sitt forslag til neste års budsjett til regjeringen. Her ber de om en økning på 68 millioner kroner i forhold til årets budsjett. Det største behovet for økninger ligger i kultursektoren.

Blant annet dette vil Sametinget gjerne ha økte midler til:

  • Det er et stort behov for å øke produksjonen av samiske læremidler til barnehager, grunnskolen og videregående opplæring.
  • Behov for egne midler til Barnehageløftet og Kunnskapsløftet - samisk oppfølging.
  • Samiske filmer i gamle formater må digitaliseres.
  • Tilleggsmidler til forvaltningsområdet for samisk språk.
  • Regjeringen har i fjor prioritert programmer for Kulturløftet frem til 2014. Sametingets budsjett er ikke med i denne prioriteringen.
  • Tilleggsbevilgninger for samiske institusjoner som Samisk kunstmuseum, Várdobáiki samiske senter og Beaivváš samiske nasjonalteater.
  • Virkeområdet for samisk næringsutviklingsstøtte er utvidet. Rammebevilgningen til Sametinget er ikke blitt økt.
Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi her et stort behov for et kulturløft, noe regjeringen selv har satt i gang og også lovet å gi bred støtte til kulturtiltak. Dessverre er det slik at samiske kulturaktiviteter ikke har fått det løftet det hadde vært behov for og er dermed de store taperne, forklarer Vars.

Visepresidenten nevner spesielt Beaivváš samiske nasjonalteater, men hun understreker at flere andre samiske kulturinstitusjoner har behov for et løft. Vars sier at det på grunn av manglende bevilgninger fra regjeringen er stor misnøye i disse institusjonene, men at det ofte er Sametinget som får skylda.

– Jeg tror dessverre ikke at samene har spesielt stor grunn til å smile etter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 er offentliggjort i morgen, sier en lite forventningsfull Laila Susanne Vars.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Beaivváš Sámi Teahtera ođđa čájahus

Beaivváš samiske nasjonalteater har høstet mye ros til tross for at bevilgningene har stått «på-stedet-hvil» i flere år.

Foto: Marit Anna Evanger

Opposisjonen har også små forventninger

Parlamentarisk leder i det største opposisjonspartiet, Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR) er enig i at kultursektoren trenger et skikkelig løft.

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Men heller ikke NSR-lederen har noe særlig forventninger til at regjeringen vil lytte til samene denne gangen heller.

– I tider da den økonomiske situasjonen i Norge var bedre, ble det ikke gitt økte bevilgninger til samiske kulturformål. Jeg tror ikke det vil bli gitt nå heller, spesielt etter at statsministeren har signalisert at landet er inne i økonomisk usikre tider, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.