Hopp til innhold

– Jeg vil ikke savne «husmorferien»

Fremskrittspartiets (FrPs) sametingstingsgruppe har fått sin første lille politiske seier på Sametinget. Partiet har kjempet for å få ned saksbehandlingstiden på tinget og nå har de fått gjennomslag for det.

Aud Marthinsen

FrPs gruppeleder Aud Marthinsen smiler bredt for gruppas første lille politiske seier.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette er en kjempegladsak for Fremskrittspartiet. Vi har påpekt siden vi kom hit at det brukes veldig mye tid. Det blir mye dødtid og vi må trø i gangene og bare vente og vente på møter. Derfor er det kjempebra at vi har fått til å effektivisere det hele litt, sier en glad og fornøyd gruppeleder for FrPs sametingsgruppe, Aud Mathinsen.

Hun frykter ikke at effektiviseringen skal gå utover kvaliteten på saksbehandlingen.

– Nei, vi har en sak per komitè denne uka. Det viser at vi har gjort det rette. Så lenge rådet ikke produserer flere saker til oss så har vi gjort det rette, mener Marthinsen.

– En godt betalt «husmorferie»

I fjor leverte partiet inn et forslag om å holde komite- og plenumsbehandlingene i løpet av èn uke. Dette skrev FrP i sitt forslag:

«Det fremstår unødvendig å bruke to hele uker på hver samling i Sametinget. En effektivisering av det politiske og administrative arbeidet vil bety at man sparer en hel møteuke med alle de besparelser det innebærer. Dette vil bidra til store innsparte midler som i stedet kan overføres til andre formål innenfor Sametingets ansvarsområde.»

Sametingets plenum september 2010.

FrP mener at Sametingets sakbehandling har vært altfor inneffektiv.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Denne uka holder Sametinget for første gang komite- og plenumsmøte i løpet av samme uke. Dette er en prøveordning over to plenumssamlinger, som skal evalueres neste vår.

FrP stilte tre lister til sametingsvalget i 2005, men da lyktes ikke partiet å få inn noen representanter. I valget 2009 fikk de imidlertid inn tre representanter på Sameinget, og de er valgt inn for perioden 2009-2013.

På den tiden og helt frem til i høst avviklet Sametinget komitemøter to uker før selve plenumsmøtet og begge disse møtene varte i en uke. Det vil si totalt åtte uker i året.

I desember samme år beskrev FrPs gruppeleder Aud Marthinsen dette som en enorm sløsing av både tid og ressurser. Hun sammenlignet da arbeidet på Sametinget med en godt betalt «husmorferie» .

– Det er første dagen vi gjennomfører en effektivisert komitè- og plenumsuke. Derfor er vi veldig spent på å se hvordan det fungerer, men jeg håper jo at det hele ikke lenger skal være som en «husmorferie», men at vi får jobbe litt mer effektivt, håper Marthinsen.

FrP-gruppelederen mener at både skattebetalerne og representantenes arbeidsgivere nå har grunn til å juble, i og med at tiden representantene tilbringer på Sametinget kuttes med hele fire uker i året.

– Går bra når det er lite saker

Sametingsdirektør Rune Fjellheim

Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim.

Foto: Thor Thrane / NRK

Sametingsadministrasjonen har ennå ikke oversikt over hvor store besparelsene blir på grunn av nyordningen.

Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim sier at det er vanskelig å antyde en sum, da meningen med ordningen er å frigjøre midler til å omstrukture møtevirksomheten.

– Formålet med ordningen er å omdisponere det politiske arbeidet. Nå vil de politiske gruppene og utvalgene tilbringe mindre tid i Karasjok og få muligheten til blant annet å holde møter andre steder, forklarer Fjellheim.

Aili Keskitalo leder Norske Samers Riksforbund (NSR), som er den største opposisjonsgruppen på Sametinget. Hun mener at det er viktig å se hvordan den nye ordningen fungerer før man kan si noe bastant om effektiviseringen av plenumsuka.

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi må først få prøvd ut denne ordningen noen ganger før vi kan evaluere dette, men vi er positive til å prøve ut en ny ordning. Det kan virke som om denne ordningen er tilpasset den lille saksmengden vi har denne plenumsuka. Vi behandler jo bare tre politiske saker. Ved en senere anledning kan vi vurdere om det er en god løsning å bruke mindre tid på saksbehandling, sier Keskitalo.

Det eneste negative Keskitalo i øyeblikket kan se med kortere saksbehandlingstid er at et større tempo på møtene kan gå utover synliggjøringen av de samiske språkene.

– Det som kan skje er at den tospråklige saksbehandlingen vil lide. Det vil nemlig bli svært kort tid til å oversette forslag, nye saker og lignende mellom komitemøtene og plenumssamlingen. Vi vet jo at de fleste sakene blir levert inn på norsk. Da er spørsmålet om administrasjonen når å oversette disse dokumentene til samisk, påpeker Aili Keskitalo.

Aud Marthinsen, nå når du mister denne «hosmorferien», hvordan husmorferie skal du da ta i fremtiden?

– Tja, vi får se. Jeg håper i allefall at vi får gjort noe mer konstruktivt når vi nå først er på Sametinget, svarer Aud Marthinsen og flirer godt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK