– Vi har ikke mottatt noen klager om vedtaket gjort i Narvik bystyre, sier statssekretær Roger Solheim i Kulturdepartementet til NRK Sápmi.
gjort i Narvik bystyre like før sommeren.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Bjerkvik og omegn sameforening har sendt inn en klage allerede for en måned siden, og Hinnøy og omegn sameforening sendte inn sin klage i forrige uke.
Klagene er sendt inn til henholdsvis Narvik kommune og sameministerens departement. Men det er Kulturdepartementet som er klageinstans for språklovens og stednavnlovens bestemmelser,
overfor NRK Sápmi tidligere i sommer.
– Vi må ha en formell klage før vi kan sende saken videre til klagenemnda for stedsnavnsaker, sier statssekretær Roger Solheim.
Avviste tre samiske stedsnavn
Like før sommeren vedtok bystyret i Narvik å kun skilte to grender og fire veier på samisk. Den nordsamiske navnekonsulenten hadde i sin tilrådning anbefalt kommunen å skilte både bynavnet Narvik og fem tettsteder på samisk, men kommunen valgte å kun skilte Vassdalen og Kvanndalen på samisk.
For stedene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik vedtok kommunen en felles norsk-samisk skrivemåte med hjemmel i Stadnamnlovens § 5, andre avsnitt som sier:
"Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l."
– Slik vi forstår loven har kommunene hjemmel til å fastsette skrivemåten for stedsnavnene, og ikke gjøre et vedtak om hvorvidt de samiske navnene skal tas i bruk eller ikke, heter det i klagen fra Hinnøy og omegn sameforening.
Leder Ann-Mari Thomassen har uttalt til NRK Sápmi at samisk og norsk er likestilte språk etter loven, og derfor kan heller ikke samiske stedsnavn være gjenstand for avstemning i et kommune- eller bystyre.
- Les også:
Må ha gode argumenter for skiltnekt
Statssekretær Roger Solheim i Kulturdepartementet kan ikke kommentere en enkelsak som vedtaket gjort i Narvik, men sier at loven i seg selv er klar.
Generelt sett skal det mye til før kommuner kan avvise samiske stedsnavn.
– Skal man la være å bruke samiske stedsnavn så skal det være særskilt vanskelig å bruke navnet. Små praktiske hindringer som eksempelvis at det samiske stedsnavnet er for langt for et skilt, er ikke nok til å avvise skilting. Kommunene må ha en god grunn og det skal altså være særskilt vanskelig å ta i bruk navnet, sier Solheim.
– Kan en kommune hjemle et slikt vedtak med en paragraf som sier at det er kommunene som vedtar offisiell skrivemåte?
– Nei, i utgangspunktet kan ikke en kommune gjøre det. Det skal foreligge gode grunner til et slikt vedtak, sier statssekretæren.
- Les også:
Avventer svar
Ordfører Karen M. Kuvaas i Narvik kommune sier i en kort kommentar til NRK Sápmi at klagen som er kommet til dem er sendt videre til administrasjonen som nå skal se på saken.
Politisk sett vil kommunen nå avvente svar fra departementet.
Kommunen kan selv iverksette en egen klage-prosess, men uavhengig den vil likevel departementet vurdere klager så snart de får dem tilsendt. Det er vanskelig å si hvor lang tid en slik sak vil ta da det avhenger av sakens kompleksitet.
– Vi sender saken over til klagenemnda umiddelbart når den kommer inn fra eksempelvis Sametinget eller andre samiske interesser, sier statssekretær Roger Solheim, som understreker at en formell klage må foreligge før det kan skje.
Må innrette seg departementet
Klagenemnda vil så se på saken, gå igjennom både for- og imot-argumentene som er lagt til grunn for stedsnavnsvalget før et endelig vedtak fattes.
– Enten vil klagen tas til følge og da må kommunen innrette seg etter det, eller så vil man konkludere med at kommunen har fulgt reglene, sier Solheim.
Både Bjerkvik og omegn sameforening og Hinnøy og omegn sameforening har nå sendt klage til Kulturdepartementet.