Hopp til innhold

Feilsendt sameskilt-klage

To sameforeninger har klaget inn vedtaket om samiske stedsnavn i Narvik kommune. Men klagene er sendt feil.

Narvik veiskilt

Narvik er et ettspråklig stedsnavn, vedtok bystyret like før sommeren. Nå går saken til departementet.

Foto: Mathis Eira / NRK

– Vi har ikke mottatt noen klager om vedtaket gjort i Narvik bystyre, sier statssekretær Roger Solheim i Kulturdepartementet til NRK Sápmi.

Som NRK Sápmi tidligere har omtalt har flere samiske organisasjoner uttalt at de vil klage på vedtaket gjort i Narvik bystyre like før sommeren.

Bjerkvik og omegn sameforening har sendt inn en klage allerede for en måned siden, og Hinnøy og omegn sameforening sendte inn sin klage i forrige uke.

Klagene er sendt inn til henholdsvis Narvik kommune og sameministerens departement. Men det er Kulturdepartementet som er klageinstans for språklovens og stednavnlovens bestemmelser, noe som også statsråd Rigmor Aasrud bekreftet overfor NRK Sápmi tidligere i sommer.

– Vi må ha en formell klage før vi kan sende saken videre til klagenemnda for stedsnavnsaker, sier statssekretær Roger Solheim.

Avviste tre samiske stedsnavn

Ann Mari Thomassen

Ann-Mari Thomassen vil nå sende klagen på nytt og denne gangen til Kulturdepartementet.

Foto: Norske Samers Riksforbund/Pressebilder

Like før sommeren vedtok bystyret i Narvik å kun skilte to grender og fire veier på samisk. Den nordsamiske navnekonsulenten hadde i sin tilrådning anbefalt kommunen å skilte både bynavnet Narvik og fem tettsteder på samisk, men kommunen valgte å kun skilte Vassdalen og Kvanndalen på samisk.


For stedene Beisfjord, Fagernes og Bjerkvik vedtok kommunen en felles norsk-samisk skrivemåte med hjemmel i Stadnamnlovens § 5, andre avsnitt som sier:

"Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l."

– Slik vi forstår loven har kommunene hjemmel til å fastsette skrivemåten for stedsnavnene, og ikke gjøre et vedtak om hvorvidt de samiske navnene skal tas i bruk eller ikke, heter det i klagen fra Hinnøy og omegn sameforening.

Leder Ann-Mari Thomassen har uttalt til NRK Sápmi at samisk og norsk er likestilte språk etter loven, og derfor kan heller ikke samiske stedsnavn være gjenstand for avstemning i et kommune- eller bystyre.

Må ha gode argumenter for skiltnekt

Flere i det samiske samfunnet har pekt på at loven og dens forskrifter er uklar da det synes å være en varierende fortolkning av loven og dens formål i de ulike kommunene.

Roger Solheim

Statssekretær Roger Solheim.

Foto: Ketil Frøland/Kulturdepartementet

Statssekretær Roger Solheim i Kulturdepartementet kan ikke kommentere en enkelsak som vedtaket gjort i Narvik, men sier at loven i seg selv er klar.


Generelt sett skal det mye til før kommuner kan avvise samiske stedsnavn.

– Skal man la være å bruke samiske stedsnavn så skal det være særskilt vanskelig å bruke navnet. Små praktiske hindringer som eksempelvis at det samiske stedsnavnet er for langt for et skilt, er ikke nok til å avvise skilting. Kommunene må ha en god grunn og det skal altså være særskilt vanskelig å ta i bruk navnet, sier Solheim.

– Kan en kommune hjemle et slikt vedtak med en paragraf som sier at det er kommunene som vedtar offisiell skrivemåte?

– Nei, i utgangspunktet kan ikke en kommune gjøre det. Det skal foreligge gode grunner til et slikt vedtak, sier statssekretæren.

Avventer svar

Ordfører i Narvik, Karen Margrethe Kuvaas, Ap

Ordfører Karen Margrethe Kuvaas (Ap) avventer nå hva departementet gjør i sameskilt-saken.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Ordfører Karen M. Kuvaas i Narvik kommune sier i en kort kommentar til NRK Sápmi at klagen som er kommet til dem er sendt videre til administrasjonen som nå skal se på saken.


Politisk sett vil kommunen nå avvente svar fra departementet.


Kommunen kan selv iverksette en egen klage-prosess, men uavhengig den vil likevel departementet vurdere klager så snart de får dem tilsendt. Det er vanskelig å si hvor lang tid en slik sak vil ta da det avhenger av sakens kompleksitet.

– Vi sender saken over til klagenemnda umiddelbart når den kommer inn fra eksempelvis Sametinget eller andre samiske interesser, sier statssekretær Roger Solheim, som understreker at en formell klage må foreligge før det kan skje.

Må innrette seg departementet

Klagenemnda vil så se på saken, gå igjennom både for- og imot-argumentene som er lagt til grunn for stedsnavnsvalget før et endelig vedtak fattes.

– Enten vil klagen tas til følge og da må kommunen innrette seg etter det, eller så vil man konkludere med at kommunen har fulgt reglene, sier Solheim.

Både Bjerkvik og omegn sameforening og Hinnøy og omegn sameforening har nå sendt klage til Kulturdepartementet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK