Hopp til innhold

– Samiske institusjoner får ikke nok

Staten gir ikke nok penger til at samiske institusjoner kan utvikle seg.

Sametinget

Hit til Sametinget kommer det for lite penger til samiske institusjoner, mener Aili Keskitalo.

Foto: Sametinget

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Den norske stat hindrer utviklingen av samiske institusjoner ved å ikke bevilge nok penger. Det mener Aili Keskitalo, parlamentarisk leder i NSR.

Blir forsømt

Regjeringen har som mål å overføre mer makt til Sametinget.

Sametinget vegrer seg for å påta seg ansvar for flere institusjoner fordi det ikke følger med nok penger, mener opposisjonsleder Keskitalo.

– Slik klarer staten å hindre Sametingets muligheter til selvbestemmelse ved å forsømme Sametinget og institusjonene som er underlagt tinget, sier hun.

Godtar ikke påstanden

Raimo Valle

Raimo Valle.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Regjeringens statssekretær for samiske saker, Raimo Valle (Ap), er uenig med Keskitalo. Han sier Sametingets budsjett øker år for år.

– Jeg godtar ikke påstanden om at vi ikke bevilger nok over budsjettet. Tallene i statsbudsjettet viser at Sametinget årlig får mer penger.

Må få utviklingsmulighet

Keskitalo viser til at siden Beaivváš-teateret ble lagt under Sametinget har budsjettveksten stoppet opp i forhold til andre teatre i Norge som er underlagt staten.

– Jeg mener at staten må gi Sametinget mulighet til å utvikle de samiske institusjonene, sier Aili Keskitalo.

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars (Árja) sa nylig til NRK Sápmi at det beste for de samisk videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er å forbli underlagt staten.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby