Hopp til innhold

På barrikadene for mapuchene

Tidligere Alta-aksjonist, Tore Bongo, støtter sultestreikende indianere, som er dømt til lange fengselstraffer i Chile.

Tore Bongo deltar i demonstrasjon utenfor den chilenske ambassade i Oslo.

Tore Bongo deltar i demonstrasjon utenfor den chilenske ambassade i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Fredag deltok Bongo i en demonstrasjon utenfor den chilenske ambassade i Oslo for å vise sin motstand til chilenske myndigheters behandling av mapuchene, chiles urfolk.

Fire mapucheledere har fått fengselstraffer fra 8 til 14 år, blant annet fordi myndighetene mener de er skyldige grovt ran, og fordi de har demonstrert mot vannkraftutbygginger, gruvedrift og andre inngrep på deres territorier.

LES OGSÅ: Ga opp utbygging hos mapuchene

– Parallell til Alta-kampen

Tore Bongo ja Rávdna Anti

Tore Bongo fotografert i Alta i forbindelse med protestene mot utbyggingen av Alta Kautokeino vassdraget

Foto: Helge Sunde

Tore Bongo var styremedlem i Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget fra 1978 til 1982. Han har fulgt med på situasjonen for mapuchene i Chile, som de siste årene har opplevd mange store inngrep i deres tradisjonelle landområder. Blant annet er flere stor elver blitt utbygd og flere andre vannkraftverk er under planlegging.

Bongo mener mapuchenes rettighetskamp minner mye om kampen om Alta-Kautokeino vassdraget.

– Kampen om Alta-Kautokeino vassdraget på 70 og -80 tallet var viktig for samene, derfor burde de kunne assosiere seg med det mapuchene kjemper for i Chile i dag, sier Bongo.

85 dager med sultestreik

De fire fengslede mapuche-lederne har sultestreiket i over 85 dager. Alle fire er nå forflyttet til sykehus.

Dommene mot de fire er delvis basert på gamle antiterrorlover fra Pinochet diktaturets tid, og myndighetene brukte hemmelige vitner under rettssaken. Mapuchene hadde anket dommene til høyesterett, med krav om å få rettferdige rettssaker.

Sist fredag kom beskjeden om at dommen reduseres fra 25 til 14 år for den av de fire som hadde fått lengst straff, og fra 20 til 8 år for de tre andre. Påstanden om attentat er frafalt, men myndighetene opprettholder påstanden om at de er skyldige i grovt ran.

Kravet om å få ny rettsbehandling er avvist av høyesterett. Mapuchene vil fortsette med sultestreiken til sakene deres blir behandlet på nytt i det chilenske rettssapparatet.

Etterlyser samisk solidaritet

Demonstrasjon utenfor den chilenske ambassade i Oslo.

Mellom 15 og 20 personer deltok fredag i demonstrasjonen utenfor Chiles ambassade i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det er nå ukentlig støttedemonstrasjoner for mapuchene utenfor Chiles ambassader i hele Europa. Også i Oslo vil demonstrasjonene fortsette til chilenske myndigheter går med på deres krav.

Så langt er det få samer som har deltatt i disse aksjonene og Tore Bongo synes at flere samer i Oslo burde vise sin solidaritet med mapuchene.

For meg er det helt naturlig å støtte andre urfolk som kjemper for sine rettigheter og som utsettes for urettferdighet og overgrep, slik mapuchene i Chile nå oppleverm sier Bongo.

– Dette er en sak som langt flere samer også burde stille opp for, og jeg synes det er svært synd at ikke flere har engasjert seg i mapuchenes kamp, sier han.

Bongo er også rystet over hvordan mapuchene blir behandlet i et land som kaller seg en demokratisk stat.

Som far, så sønn

Tore Bongo sammen med sin sønn, Aslak Storaker.

Tore Bongo sammen med sin sønn, Aslak Storaker.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Med seg til demonstrasjonen hadde Bongo sin sønn, Aslak Storaker. I likhet med sin far mener han det er viktig at også samene engasjerer seg og viser sin støtte til mapuchene.

Jeg synes rett og slett det er rart at ikke flere samer i Oslo kommer for å vise at de bryr seg når andre urfolk i verden utsettes for overgrep, sier Storaker.

Det var omlag 15 personer som deltok i demonstrasjonen sist fredag, men selv om de ikke var flere tror Storaker at chilenske myndigheter nok kjenner presset fra hele verden i denne saken.

– Det gir forhåpentligvis et signal til chilenske myndigheter at de blir fulgt med på i så fjerne avkroker som Scandinavia, og selv om det ikke er en massiv markering så viser det at folk bryr seg, til og med så langt vekke, sier Storaker.

Han mener at også norske myndigheter burde legge press på Chile i denne saken, og kreve at Chile respekterer urfolks rettigheter og menneskerettigheter.

Glad for samisk støtte

Maria Esperidion.

Maria Esperidion.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Maria Esperidion, som har ledet støtteaksjonen "Mapuchenes venner" i Oslo, er svært glad for at en tidligere samisk aksjonist fra Alta-kampen nå stiller opp for chiles urfolk.

Det betyr veldig mye for oss som urfolk å vite at andre urfolk bryr seg om de urfordringene som vi sliter med i Chile, sier Esperidion.

– Dette er også en enorm moralsk støtte til mapuchene som sultestreiker i Chile, legger hun til.

Støttegruppen "Mapuchenes venner" vil fortsette å arrangere demonstrasjoner utenfor den chilenske ambassade i Oslo, helt til mapuchene får innfridd kravet om rettferdige rettssaker. Esperidion håper at også flere samer i Oslo vil bli med på noen av disse demonstrasjonene.

Mikkel Gaup

Leder i Oslo Sameforening, Mikkel Gaup.

Foto: Ann Irene Buljo / NRK

Leder i Oslo sameforening, Mikkel Gaup, visste ikke om demonstrasjonene utenfor den chilenske ambassade, og han hadde heller ikke hørt om de sultestreikende mapuchene.

Gaup påpeker at han selvfølgelig også mener det er viktig å vise sin solidaritet med andre urfolk.

I og med at han for tiden er på jobb på Vestlandet er han usikker på hvor vidt medlemmer fra hans forening kommer til å engasjere seg i mapuchenes sak videre, men han kommer til å diskutere dette med sine medlemmer når han er tilbake i Oslo igjen.

Chiles ambassade i Oslo sier i en kort kommentar til NRK Sápmi at Chile er et demokratisk land som respekterer menneskerettigheter. De påpeker også at de fire sultestreikende mapuchene har fått rettferdig rettsbehandling.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK