Hopp til innhold

Vil slippe barna til på Sametinget

Samiske barn bør ha en åpen arena på Sametinget, mener Norske Samers Riksforbund. Derfor foreslår de å opprette et barnas Sameting.

Barn i regn

Illustrasjon: NSR ønsker å gjøre Sametinget mer tilgjengelige for samiske barn.

Foto: NRK/Lill-Tove Veimæl

Silje Muotka

NSRs Silje Karine Muotka ønsker barn velkommen på Sametinget.

Foto: NSR

– En slik ordning vil føre til at samiske barn føler at Sametinget også hører til dem og at de lærer at Sametinget kan være et viktig organ også for dem i framtida, sier sametingsrepresentant Silje Karine Muotka til NRK Sápmi.

LES OGSÅ: Barnas spørretime på Stortinget

Muotka som også leder Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité, peker på at både Stortinget, fylkeskommuner og kommuner har tilsvarende ordninger. NSR mener at det derfor er naturlig at også Sametinget etablerer en slik ordning kalt barnas Sameting.

Naturlig arena

– Barnas Sameting kan være en arena for å lære om sametingssystemet, det politiske arbeidet og for å få informasjon om samiske saker. Ordningen vil gjøre Sametinget mer tilgjengelig for barn, sier Muotka.

Tiltaket kan legges opp slik at barna får styrkede muligheter for medbestemmelse gjennom at de oppdager hva Sametinget egentlig er og hva det vil si å arbeide for å fremme sine egne saker. Formålet med å etablere ett tiltak som dette er blant annet å inkludere de samiske barna i å være aktiv i sin tenkning omkring å delta i å forme sin egen fremtid.

Utfordring for voksne politikere

Ordningen vil være verdifull også for sametingspolitikere, mener Muotka.

– Det kan være en utfordring for oss voksne politikere å forklare barn om vårt arbeid, men vi må sørge for å forklare hvordan det kan være nyttig også for barn. Jeg mener ikke at vi som politikere skal forsvare eller påtvinge vår politikk på barn, men at barn selv kan del i det og lære om politikk på egne premisser.

Norske Samers Riksforbund vil denne uken fremme ett forslag om å etablere en slik ordning på Sametinget.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.