Hopp til innhold

To ord kan stoppe avtalen

Ordene «historiske rettigheter» kan skape trøbbel for sametingspresidenten og hans råd. Avtalen med regjeringen om 3.000 tonn torsk står i fare.

Fiske på Varangerfjorden med båten "Jim Håvard"

Fisk kan gå over bord på grunn av to ord (illustrasjonsfoto).

Foto: Thor Werner Thrane / NRK

Visepresidenten i Sametinget, Laila Susanne Vars.

Laila Susanne Vars.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi vet godt at sjøsamene ikke lenger har tid til å vente. Nå er tiden inne for å finne løsninger og lovbeskyttelse for disse, sier visepresident Laila Susanne Vars til NRK.

Sammen med sametingsrådet kjemper hun for at Sametingets plenum skal akseptere avtalen som ble gjort 9. mai i år . Den gir folk i de sjøsamiske kyst- og fjordområdene 3.000 tonn torsk.

Vil prøve saken for folkeretten

Norske Samers Riksforbund (NSR) sier nei til avtalen , og vil ha prøvd hele saken for folkeretten.

– Den fremforhandlede avtalen er så langt fra kystfiskeutvalget innstilling at den på ingen måte sikrer sjøsamenes historiske rettigheter til fisket. Avtalen gir ingen garanti for en eneste hyse i framtida, sier nestleder i NSRs sametingsgruppe, Geir Tommy Pedersen til NRK.

HVA MENER DU? Gi din stemme i boksene nederst i artikkelen.

Visepresidenten mener Sametinget har mulighet til å bringe alle type saker inn for internasjonale organer, men dette vil ta tid.

– Dette betyr alle må vente ennå lenger på løsninger, og det er ikke vi innstilt på nå, sier Vars.

– En god sak

1. amanuensis ved juridisk fakultet på Universitetet i Tromsø, Ande Somby, mener en av mulighetene for Sametinget er å prøve saken for de nasjonale domstolene.

Ande Somby

Ande Somby.

Foto: NRK

– Denne prosessen må gjennomføres før den eventuelt kan prøves for de internasjonale domstolene. Dermed kan det ta minst fem år før saken kan reises internasjonalt, sier han til NRK.

Somby mener Sametinget ville hatt en god sak.

– Kystfiskeutvalget har i sin innstillingen dokumentert både de faktiske og juridiske sidene på en god måte, sier han.

Han vil ikke si noe om Sametinget bør gå til sak mot staten.

– I alle fall foreligger det et godt grunnlag til å gjøre det, sier han.

– Har ikke tid til å vente

Laila Susanne Vars som selv er jurist, er enig at grunnlaget for å anmelde staten Norge er tilstede. Hun mener imidlertid at Sametinget kan klage Norge inn for FN fordi staten ikke har akseptert samenes historiske rettigheter til fisket.

– På vegne av folket i de sjøsamiske områdene ønsker vi handling nå. De har ikke tid til å vente lenger ettersom mange allerede er kastet på land. Avtalen vi har fått i stand er et steg i riktig retning. Som samepolitikere har vi et ansvar å hjelpe folket nå, sier Vars.

Hun mener avtalen sikrer folket kvoter, og ikke minst at større båter ikke slipper inn i fjordene hvor småbåtene henter sine fangster.

– Nå ønsker vi å gjøre noe konkret framfor å avvise alt sammen. Vi frykter at det kan gå lang tid før det blir en avklaring dersom vi avviser avtalen nå.

Visepresidenten understreker at Sametinget vil arbeide videre med spørsmålet om en anerkjennelse av de historiske rettighetene.

– Meningsløst

Professor Ottar Brox mener det ikke er noen tvil om at kystfolket har kollektive rettigheter.

– Derfor er det helt meningsløst at en fiskeriminister med et pennestrøk skal ta i fra dem disse rettighetene. Det er helt opplagt at kystbefolkningen har historiske rettigheter, og det er et overgrep at disse er privatisert, sier Brox til NRK.

Hva mener du?

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.