Hopp til innhold

Fiskeri-drama på Sametinget

President Egil Olli nekter å si om han trekker seg dersom Sametinget sier nei til avtalen om fiskerirettigheter i Finnmark.

Sametingspresident Egil Olli og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen

Sametingspresident Egil Olli og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i Varangerbotn 9. mai. Onsdag blir det folkemøte samme sted. Dit kommer president Olli og tidligere fiskeriminister Helga Pedersen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Jeg har ikke tenkt på de politiske konsekvensene for meg dersom Sametinget går imot avtalen, sier han til NRK.

Denne uken skal Sametingets næringskomité behandle avtalen mellom regjeringen og Sametinget. Om to uker avgjør plenum saken.

9. mai ble partene enige om en lovfestet fiskerett for fjord- og kystbefolkningen i den nordligste landsdelen. Konkret innebærer avtalen en tilleggskvote på 3.000 tonn til åpen gruppe.

– Stemmer imot

Sametingsrådet mener Sametinget må slutte seg til denne avtalen. Etter det NRK Sápmi kjenner til, vil Norske Samers Riksforbund (NSR) gå imot.

Det samme sier også Olaf Eliassen i Árja. Han representerer samme parti som visepresident Laila Susanne Vars.

Dermed risikerer sametingsrådet et nederlag, men presidenten vil altså ikke si noe om denne saken er så viktig at han stiller kabinettspørsmål.

– Det skal jeg ikke spekulere i, sier Olli.

Anbefaler avtalen

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen sa til NRK Sápmi at hun vil avvente på behandlingen i Sametinget før saken sendes videre til Stortinget. Hva som skjer dersom Sametinget sier nei, sa hun ingen ting om 9. mai.

Heller ikke presidenten vet konsekvensene av et nei fra Sametinget.

– Jeg vet ikke om regjeringen fremmer denne saken for Stortinget hvis Sametinget sier nei til avtalen, sier han.

En oversikt NRK Sápmi har utarbeidet, viser en dramatisk utvikling. I løpet av de 20 siste årene er tallet på fiskere i Finnmark halvert. Siden år 2000 og fram til 2010 har hver tredje fisker forsvunnet .

– Jeg håper at utviklingen kan snus. Derfor anbefaler jeg at vi godtar denne avtalen, og ber om at Sametinget slutter seg til den. Så får vi ta nye skritt i forhold til det vi ikke oppnådde nå, sier Egil Olli til NRK.

– Disse tiltakene vil kunne gi raske resultater for de sjøsamiske samfunnene. Folk er avhengige av en lov som sikrer deres livsgrunnlag, sier han.

Folkemøte onsdag

Onsdag blir det debatt om denne saken her i NRK Sápmi.

Folkemøtet arrangeres på Varanger Samiske Museum, og den sendes på nett-tv. Sendingen starter klokken 18.15.

Sametingspresidenten vil trolig bli presset til å svare om fiskerirettighetene er egnet til å stille kabinettspørsmål på.

I panelet er også tidligere fiskeriminister, nå nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen.

Programleder er Thor Thrane.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.