Hopp til innhold

– Nei til flere oppdrettslokaliteter i Tysfjord

Motstanden mot akvakultur øker i Tysfjord. Salten sameforening sier nok er nok til ytterligere oppdrettsvirksomhet i Tysfjord og i Ytre Tysfjord er det igangsatt en underskriftsaksjon mot fiskeoppdrett.

Oppdrettsanlegg for laks i Musken i Tysfjord.

Oppdrettsanlegg for laks i Musken i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Akvakultur har blitt en betydelig næring i Tysfjord der det drives oppdrett både av av laks og torsk. I tillegg planlegges utsett av hummer for havbeite.

Men med voksende aktivitet og flere oppdrettsanlegg vokser også motstanden mot havbruksnæringen.

I en årsmøteuttalelse uttaler Salten sameforeningen stor bekymring over planene om å øke antallet havbrukslokaliteter i Tysfjord.

«Nye anlegg vil virke ytterligere konfliktskapende i forhold til tradisjonell bruk av sjøarealene og vil påvirke miljøet i fjordene. Spesielt gjelder dette Hellmofjorden hvor flere oppdrettsanlegg allerede er lokalisert» uttaler sameforeningen.

Foreningen viser til at konfliktnivået har blitt økende også i Tysfjord.

– Man ser i hele Kyst-Norge at det blir større konflikter og det merkes også i Tysfjord at konfliktnivået er økende, forteller leder i Salten sameforening, Hugo Kalstad.

Men det er ikke bare Salten sameforening som sier nei til flere oppdrettslokaliteter i Tysfjord.

Flere grunneiere og lokale fiskere har protestert mot planene som etter deres mening er i konflikt med det tradisjonelle fisket i Tysfjord og oppdrettsanleggene båndlegger sjøarealer til ferdsel og allmenn fritidsbruk.

Les: Protesterer mot hummeroppdrett

Les også: Hummeropprett eller ikke?

– Samiske rettigheter må avklares

Leder i Salten sameforening, Hugo Kalstad

Leder i Salten sameforening, Hugo Kalstad mener de samiske rettsforholdene i Tysfjord må avklares før det sies ja til nye opprettslokaliteter.

Foto: Privat

Salten sameforening krever at rettighetsforholdene avklares før det gis tillatelse til etablering av nye oppdrettslokaliteter.

– Vi sier nei til at det etableres flere oppdrettslokaliteter i Tysfjord og det viktigste argumentet for dette er de samiske rettsforholdene i Tysfjord som ikke er avklart, sier Hugo Kalstad.

– Vi vet jo at det pågår et arbeid med å få avklart rettsforholdene fra Troms og sørover i landet, Samerettsutvalgetet II, og før dette er avklart synes vi det er feil at private oppdrettsselskaper får rettigheter til å bruke en felles ressurs som pr. dags dato ikke er klarlagt. Denne felles ressursen bør lokalbefolkningen ha avgjørende innflytelse over, sier han videre.

Han presiserer at sameforeningen ikke er motstander av fiskeoppdrett.

– Fiskeoppdrett kan være viktig for mange kyst- og fjordsamfunn for å opprettholde bosettingen og skape arbeidsplasser. Men vi samene skal være med på å bestemme hvordan områdene skal brukes, og om det skal sies ja eller nei til oppdrettsvirksomhet vil vi at det samiske samfunnet skal være med på å bestemme.

– Så oppdrettsselskapene må vente på sluttføring av Samerettsutvalget II sitt arbeid?

– Ja, det mener vi, selskapene må vente til rettighetsforholdene er avklart, sier Kalstad.

Aksjonerer mot oppdrett

I Ytre Tysfjord er det igangsatt en aksjon mot akvakultur og privat havbeite i Tysfjord som har samlet over 600 underskrifter.

– Aksjonen krever en oppdrettsfri Ytre Tysfjord, forteller aksjonens leder Odd Lysvoll.

Lysvoll vil overhodet ikke ha noe oppdrettsaktivitet i de ytre delene av Tysfjord, og forstår også at befolkningen i de indre deler av Tysfjord er bekymret over økende oppdrettsaktivitet.

– Fiskeoppdrett forurenser fjordbassenget hevder Lysvoll som ønsker seg landbaserte oppdrettsanlegg.

Forurensingsaspektet ved fiskeoppdrett er omstridt

Forurensingsaspektet ved fiskeoppdrett har i den senere tid fått større oppmerksomhet.

Tidligere i vår meldte Norges miljøvernforbund oppdrettselskapet der fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen er deleier i, til politiet. De hevder selskapet fusker med miljørapporteringen.

Les: – Skittkaker under fiskeriministeren sitt oppdrettsanlegg.

Og nettstedet miljøstatus.no. uttaler at ;"utslipp fra fiskeoppdrett påvirker miljøforholdene i fjorder og kystfarvann. Utslippene kommer fra fôring og fiskens ekskrementer. Utslippene per kilo produsert fisk har gått ned. Produksjonen har imidlertid økt så mye at fiskeoppdrett nå er den største kilden til utslipp av næringssalter fra Lindesnes til grensa mot Russland."

Nettstedet skal ifølge dem selv gi den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling i Norge og det er Klima- og forurensningsdirektoratet som er ansvarlig redaktør for nettstedet.

I tillegg har både Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Fylkesmannen i Nordland varslet storkontroll av oppdrettsanlegg i sommer.

– Trenger arealer for å drive bærekraftig

Men det er nettopp for å ivareta miljøaspektet at havbruksnæringen i Tysfjord har søkt om tillatelse til etablering av nye oppdrettslokaliteter hevder næringens representanter.

Line Ellingsen

Daglig leder i Musken Laks AS, Line Ellingsen.

Foto: Knut Eirik Olsen / NRK

– Det er synd dersom det vokser fram en økende motstand mot fiskeoppdrett, sier Line Ellingsen som er daglig leder ved ett av oppdrettsselskapene som driver i Tysfjord, Musken Laks AS.

Selskapet som driver lakseoppdrett med base i den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord er datterselskap av Ellingsen Seafood AS hjemmehørende i Lofoten. Og selskapet har med etableringen i Tysfjord blitt en suksesshistorie for morselskapet, Ellingsen Seafood AS.

Ifølge nord-salten.no leverte Musken Laks AS et svært godt bidrag til rekordresultatet for Ellingsen Seafood i 2009 med 11 millioner i pluss for Musken Laks AS.

– Vi trenger flere lokaliteter for at vi skal ha mulighet for å drive på en god og bærekraftig måte. Dette er årsaken til at vårt selskap søker på flere lokaliteter til oppdrett. Det er ikke meningen at det skal stå fisk i merdene til alle disse lokalitetene på en gang, forteller Line Ellingsen.

– Men ved at vi setter ut fisk på en lokalitet, får slaktet ut og lar lokaliteten hvile og brakklegge den i en generasjon, eller et år, så tror vi at det vil være med på å kunne drive godt i mange, mange år fremover i Tysfjord og for å kunne ha en høg produksjon, sier hun videre.

Hun advarer mot ikke å fornye lokalitetene.

– Faren er at man kan risikere at det settes ut fisk på samme lokalitet år etter år og det kan få negativ innvirkning på det aktuelle området. Derfor er det veldig viktig at man har tilgang på flere lokaliteter uten at det dermed skal stå fisk i alle merdene samtidig, påpeker Ellingsen.

- Kjøper seg innflytelse?

Havbruksnæringen i Tysfjord øker sin aktivitet ikke bare i sjøen. Selskapene har også blitt en betydelig næringsaktør i Tysfjord, og bidro sist vinter til etableringen av et nytt kultur- og næringsfond for Tysfjord, totalt med seks millioner kroner over en trårs-periode..

Les: Seks millioner til nytt fond

I tillegg bidrar havbruksnæringen med rundt 250 000 kroner til arbeidet med revidering av Tysfjords kystsoneplan.

Men aksjonsleder mot akvakultur og privat havbeite i Ytre Tysfjord, Odd Lysvoll stiller spørsmål om havbruksnæringen med dette prøver å kjøpe seg innflytelse.

Dette siden næringens representanter ønsker å være med i planprosessen knyttet til revideringen av kystsoneplanen som Tysfjord kommune skal starte opp med i nærmeste framtid.

– Vi synes dette er betenkelig. Dette med bakgrunn i at oppdrettsnæringen har gitt Tysfjord kommune et betydelig pengebeløp. Er det mulig å kjøpe seg innflytelse i dette landet? spør Odd Lysvoll.

Men havbruksnæringen avviser at dette er kjøp av innflytelse.

– Det er helt normalt at ulike aktører får lov til å være med i prosessene, men det er jo ikke dermed sagt at det er vi som bestemmer, sier Line Ellingsen.

– Vi blir en høringsinstans og en aktør som får lov til å være med i en prosjektgruppe slik det er i alle andre kommuner der man har en revidering av kystsoneplanen. Og vi vil jo være med på lik linje med fiskeriinteresser og friluftsinteresser, så akkurat dette forstår jeg ikke helt.

Kommunen vil ha arealavgift

Også Tysfjord ordfører Anders Sæter avviser dette.

– Det vil jeg avvise, men vi savner et system for muligheter til skattelegging av oppdrettsnæringen. Vi har betydelige skatteinnteker fra industrien i Tysfjord og ikke minst fra kraftutbygging og vi ønsker å få innført en arealavgift fra oppdrettsnæringen som kan tilfalle kommunene. Dette at oppdrettsnæringen nå bidrar med midler er vel en erkjennelse fra næringen at slik bør et også være, og vi håper dette skal være på plass i løpet av to til tre år, sier Sæter.

Han avviser også at oppdrettsnæringen prøver å kjøpe seg innflytelse ved at næringen bidrar med midler til at revidering av Tysfjords kystsoneplan.

Tysfjord-ordfører Anders Sæter.

Tysfjord-ordfører Anders Sæter vil ha fortgang i revideringen av Tysfjords kystsoneplan.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Det er jo i næringens interesse å få fortgang i kystsoneplanleggingen slik at vi får mer klarhet i hvor man kan ha oppdrett og hvor det skal være oppdrettsfrie soner. Kommunen har ikke kommet i gang med arbeidet på grunn av manglende finansiering, og derfor er det av felles interesse å få et planverk som er oppdatert, sier Sæter.

Men næringens representanter skal ikke delta i kommunens prosjektgruppe for arbeidet med kystsoneplanen.

– Nei, dem vil vel bli høringsinstans som alle andre, sier Sæter.

Sæter vil heller ikke uttale seg om kravet fra Salten sameforening om stopp i etablering av nye oppdrettsanlegg i Hellmofjorden.

– Jeg ser jo motforestillingene, men vil ikke uttale meg noe om dette nå, sier Sæter.


Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK