Hopp til innhold

Vil ha reindrifta under Sametinget

Norske Samers Riksforbund (NSR) stiller seg kritisk til forslaget om å legge regionkontorene under fylkesmennene.

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Partiet vil at man heller vurderer om Sametinget bør overta forvaltningen reindrifta.

– Er det i reindriftas interesse å dele opp fagmiljøet på denne måten? spør NSR-leder Aili Keskitalo. Hun prøver selv å gi svar på sitt eget spørsmål.

– Reindrifta gjennomgår store utfordringer, spesielt med tanke på inngrep og arealer. Hvordan skal man med en slik løsning sikre et helhetlig og enhetlig forvaltning av en viktig urfolksnæring? lurer Keskitalo på.

Regionkontorene under fylkesmennene

Landbruks- og matdepartementet foreslo i går å splitte opp reindriftsadministrasjonen, og legge regionkontorene under fylkesmennene .

Dette er de foreslåtte endringene:

  • Den sentrale forvaltningen videreføres med lokalisering i Alta og får betegnelsen Statens Reindriftsforvaltning. Fortsatt samisk medinnflytelse sikres ved at Reindriftsstyret videreføres som i dag.
  • Det blir lagt opp til en klar forenkling av forvaltningsstrukturen ved at områdestyrene avvikles.
  • Det blir gjennomført en administrativ overføring fra Landbruks- og matdepartementet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ved at områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning i Alta overføres til fylkesmannen.

– Sametinget ikke orientert

Nyheten fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) kom som lyn fra klar himmel på Sametinget, altså helt uventet.

– Hvordan kan LMD fremme et slikt forslag uten at Sametinget er orientert, spør Aili Keskitalo.

Keskitalo lurer også på hvorfor Sametingsrådet ikke har sikret gjennomføring av prosessen Sametinget foreslo i 2007, og også vedtok i Sametingets reindriftsmelding fra 2009.

Sametinget foreslo allerede i 2007, da Reindriftsloven ble revidert, at Sametingets rolle skulle vurderes i forbindelse med en omorganisering av reindriftsforvaltningen.

Sametinget ville ha et utvalg med deltakelse fra LMD, reindriftsforvaltning, Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Sametinget til å vurdere de folkerettslige, prinsipielle og praktiske sidene ved organiseringen av den fremtidige reindriftsforvaltning.

– Dette er beklageligvis ikke fulgt opp av Landsbruksdepartementet. I november 2010 avviste sametingsrådet ved rådsmedlem Ellinor Marita Jåma at Sametinget var blitt orientert om eller involvert i en slik omorganiseringsprosess. NSR mener at Sametingsrådet er for trege i avtrekkeren i denne saken, påpeker Keskitalo.

Korte nyheter

  • Offisersforbundet vant fram i Høyesterett i pensjonssaken

    Ansatte i Kystvakten har krav på at tillegg for fartøy- og vakttjeneste skal inngå ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget.

    Det går fram i en dom fra Høyesterett.

    – Dommen er et godt resultat for dagens ansatte, men dessverre gir det en redusert effekt for de som sluttet i Forsvaret før 2020, sier leder i Norges spesialist- og offisersforbund (NOF) Torbjørn Bongo i ei pressemelding

    Nå er det slått fast at seiling- og vakttillegg skal være pensjonsgivende. Det gjelder vel å merke for inntekt opptjent etter 2020 og for framtidige ordninger i Forsvaret.

    Høyesterett landa på samme konklusjon som Gulating lagmannsrett og trygderetten.

    Bakgrunnen for saken er at et medlem i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) gikk til sak mot staten for å få pensjonsuttelling for alt han har tjent i jobben om bord på et skip fram til han gikk av med pensjon i 2018.

    Det var Forsvarets forum som meldte saken først.

    Pål B. Nygaard i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) står foran forsvarsbilder utstilt i Istindportalen på Bardufoss.

    Staten anker dom som ville gitt ansatte i Forsvaret høyere pensjon: Frykter personellflukt

    Seks måneder etter at trygderetten slo fast at forsvarsansatte har rett til pensjonsopptjening for enkelte tillegg ut over normal arbeidstid, anker Statens pensjonskasse saken. Tillitsvalgte frykter konsekvensene.

  • Støre sámediggeválggaid birra: – Dasa mii bidjat searaid

    Les på norsk.

    Stáhtaministara Jonas Gahr Støre sártnis Bargiidbellodaga (Bb) riikkačoahkkimii lei olu deaddu riikkaidgaskasaš ráfehisvuođas, Ukraina soahtedilis ja USA ja Trumpa vejolaš gávpesoađis.

    Muhto loktii maiddái dan mo Bb lea bargan máŋga jagi lossa dilis.

    – Mii leat čorgen ja smiehttan ođđa vugiin, ja jáhkán ahte mii leat beassan lagabui olbmuid ja dahkan mutin čielga válljejumiid. Dan háliidit olbmot ahte mii dahkat. Mii eat leat válljen dan álkimus vuogi, muhto dat šattai min geaidnu, logai son sártnis ja jotkkii:

    – Dan geainnu mii dál ovttas čuovvut stuorradiggeválggaid guvlui, ja lasihan dasa vel sámediggeválggaid. Daidda mii bidjat searaid, logai Støre.

    – Guktot válggat šaddet dehálačča midjiide, muhto ain deháleabbo olbmuide.

    Støre snakker inn i en mikrofon
    Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK
  • Støre om sametingsvalget: – Der skal vi virkelig gjøre en innsats

    Loga sámegillii.

    Statsminister Jonas Gahr Støres tale til Arbeiderpartiets landsmøte var preget av internasjonal uro, krigen i Ukraina og en gryende handelskrig med Trumps USA.

    Men også hvordan Ap har jobbet gjennom flere års motgang.

    – Vi har ryddet og tenkt nytt, og jeg tror vi har kommet tettere på folk og tatt noen tydelige valg. Det ønsker folk at vi gjør. Vi har ikke tatt den letteste veien, men det ble vår vei, sa han i talen og fortsatt:

    – Den veien går vi nå sammen mot valgseier i stortingsvalget, og la meg også legge til i sametingsvalget. Der skal vi virkelig gjøre en innsats, sa Støre.

    – Begge valgene blir viktigere for oss, men enda viktigere for folk.

    Støre snakker inn i en mikrofon
    Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK