Hopp til innhold

– Tilskuddssøkere skal få mer rettmessig saksbehandling

Sametingets plenum har vedtatt en ny tilskuddsordning. Både tildelingsrådet og klagenemnda organiseres av Sametingets posisjon. – Udemokratisk, mener opposisjonen.

Sametinget plenum

Sametingets plenumsmøte

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Heretter er det Sametingsrådet som behandler søknadene, og en ny klagenemnd skal vurdere ankene.

Den nye klagenemnda består av tre faglige uavhengige representanter, som skal behandle tilskuddsøkernes klager.

– Vi ønsker å sikre at folk får den korrekte og rettmessige behandlingen de har krav på, sier Ap-gruppeleder Willy Ørnebakk.

Derfor er det kandidater med økonomisk og juridisk utdannelse, og ikke politikere, som er foreslått til den nyopprettede klagenemnda.

Hør intervjuer nederst i saken.

Fjerner tilskuddstyret

Fram til nå har tilskuddstyret behandlet tilskuddssøknadene, mens Sametingsrådet har fungerte som klagenemnd.

– Nå lager vi en annerledes klageorgan enn det vi hadde tidligere. Vi må få folk utenfra til å gjøre disse vurderingene. Da blir søknadene basert på faktavurderinger ut i fra saksbehandling. Dermed blir det en faglig klagevurdering, og ikke en politisk vurdering, sier Ørnebakk.

Som følge av opprettelsen av den nye klagenemnda blir tilskuddstyret fjernet.

Etter den nye ordningen skal tilskuddssøknadene behandles i første omgang av Sametingsrådet. Mens klagene blir behandlet av den nye uavhengige klagenemnda.

Ikke uavhengig klagenemnd

Men opposisjonen mener at tilskuddssøkere ikke har tilgang til reel klageadgang, når de sender klage til den nye klagenemnda.

Opposisjonen mener at klagenemnda ikke kan defineres som uavhengige, siden det er kun posisjonen som utnevner representantene til denne klagenemnda.

Det var et dårlig politisk håndverk og et overgrep mot Sametingets mindretall. Dette bidrar til ytterlige skade av Sametingets omdømme.

NSRs parlamentariske nestleder Geir Tommy Pedersen

NSR sitter med informasjon som tilsier at representanter som er oppnevnt til den nye klagenemnda er politisk tilknyttet partiene som er i posisjon.

– Overgrep mot det samiske demokratiet

Opposisjonspartiet med NSR`s parlamentariske nestleder Geir Tommy Pedersen i spissen, mener at det som skjedde i Sametingets plenumsmøte på fredag, var en total overkjørsel av flertallet.

– Det var et dårlig politisk håndverk og et overgrep mot Sametingets mindretall. Dette bidrar til ytterlige skade av Sametingets omdømme, sier Pedersen.

Geir Tommy Pedersen

NSRs parlamentariske nestleder Geir Tommy Pedersen

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Svekker omdømmet

– Det svekker omdømmet kraftig når man kan stille tvil om klagesaker blir reelt behandlet, sier NSR-nestlederen.

Han mener at det i en klagenemnd forventes at makten skal avspeiles i henhold til styrkeforhold i folkevalgte organer.

– Vi er også for en klagenemnd, men ikke på den måten flertallet nå har opprettet nemnda. Det er bare å beklage at flertallet tvang gjennom en klageordning, som ikke har Sametingets fulle tillit, sier Pedersen.

Går utover den enkelte søker

Han setter søkelyset på den enkelte tilskuddssøker, som ikke har mulighet til å få en reell saksbehandling av en eventuell klage, fordi posisjon utnevner representanter til klagenemnda.

Pedersen sitter med informasjon om at minst to representanter som er valgt til klagenemnda, står oppført i valglistene til de forskjelllige partiene som er i posisjonen i Sametinget.

– Når du oppnevner representanter fra egen gruppering, så blir det som med bukken og havresekken.

– Har tilskuddssøker et klagenemnd som behandler saken sin rettferdig? Sier Pedersen.

– NSR rotet det til

– NSR fikk tilbud som de skuslet bort.

Det sier AP-gruppeleder Willy Ørnebakk, samtidig som han beklager det på vegne av NSR.

Willy Ørnebakk

Ap-gruppeleder Willy Ørnebakk

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg beklager at NSR ikke var villige til å akseptere flertallets syn på saken, sier Ørnebakk.

Det var meget tydelig i komitéarbeidet at flertallet ikke ville akseptere kandidater som sitter i plenumssalen som aktive politikere, til klagenemnda.

NSR fikk tilbud om å komme med egne forslag til kandidater til klagenemnda, men det ville de ikke gjøre. De fremmet heller forslag om egne sametingsrepresanter, forklarer Ørnebakk.

Forslaget til NSR fikk bare stemmer hos egne rekker, samt Flyttsamelista.

– Alle andre i salen, også Frp, står bak flertallsvedtaket som ble gjort. Dermed skuslet NSR bort sin mulighet for å påvirke hvem som skal sitte i nemnda, sier Ørnebakk

Hvorfor tror du NSR ikke tok vare på denne muligheten?

– For meg er dette en gåte. Man ønsket tydeligvis bare å kjøre løpet ut, og bli nedkjørt av flertallet, deretter gå til media for å bli sett på som offer i denne saken, avslutter Ørnebakk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK