Hopp til innhold

Frp-Hans deltok i "konspirasjonen"

Sametingsrepresentant Hans J. Eriksen (Frp) satt i en årrekke i Samerådet, som hans partikollega på Stortinget hevder står bak planer om å etablere en egen samisk stat.

Hans J. Eriksen

MED PÅ KONSPIRASJON? Hans J. Eriksen (Frp).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det var spennende for oss å komme med. Det var noe nytt for oss. Vi følte at vi kom med blant de andre samene da og det var i Helsingfors at vi første gang var med. Deretter var neste samling i Murmansk i Russland (1996) og der ble jeg sågar valgt som dirigent for det møtet, erindrer Hans J. Eriksen (75).

Eriksen ble valgt inn i Samerådet for Samenes landsforbund (SLF) under samekonferansen i Helsingfors i 1992. I 1997 ble Eriksen byttet ut med et annet SLF-medlem.

– Kjenner ingen som vil ha en egen samisk stat

Eriksen var i 1996 med på å vedta den såkalte Murmansk-deklarasjonen.

Samiskt självbestämmanderätt måste accepteras av berörda stater i någon form. Samiska folkvalda organ är nu etablerade på svensk, finsk och norsk sida inom ramen för respektive statdbildning.

Murmansk-deklarasjonen (1996)

I Murmansk-deklarasjonen uttales det også at etableringen av et samisk folkevalgt organ i Russland bør overveies.

– Jeg oppfattet det slik at det gjaldt å lage felles ordninger for alle samer i de nordiske landene og i Russland. Det var hele tiden snakk om alle samer. Det var vel hovedbudskapet dette at vi skulle forsøke å forene oss, det vil si å være enige om fremtiden for samene, forklarer Eriksen.

Var det noen gang snakk om i Samerådet om det å etablere en egen samisk stat?

– Ikke i min tid. Det var det nok ikke, svarer Eriksen.

Nå snakker din partikollega, stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen, at det Samerådet står for er en organisasjon som vil ha en egen samisk stat. Er du med på den karakteristikken?

– Nei, nei. Vi var veldig våkne der. Vi hadde jo hørt om at samene visst nok hadde krevd at, ikke vår fløy, ikke Samenes landsforbund..., understreker Eriksen.

Hvem var disse "noen" som hadde krevd en egen samisk stat?

– Ja, det skal ikke jeg si, men det var i allefall ikke Samenes landsforbund. At det gikk rykter om at så var tilfelle og derfor var vi veldig våkne på at det skulle i allefall ikke være oss da, svarer Eriksen.

Kjenner du noen same som i din levetid har forfektet det synet at man skal ha en egen samisk stat?

– Nei! kommer det kort og konsist fra Frp-representanten Hans J. Eriksen.

Lanserte en konspirasjonsteori

Organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd (EDL) ble dannet for noen år siden først og fremst for å motarbeide Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen.

Turid Bjørnstrøm

EDL-leder Turid Bjørnstrøm lanserte sin egen konspirasjonsteori.

Foto: Thor Thrane / NRK

I forrige uke lanserte EDL-leder Turid Bjørnstrøm en egen konspirasjonsteori, som går ut på at samene har en skjult agenda om å overta styringen i de nordligste delene av landet.

Påstandene er blitt tatt i mot med hoderystelser av ledende samer. De kan rett og slett ikke fatte og begripe hvor organisasjonen tar det fra. Statssekretær Raimo Valle (Ap) betegner det hele som tullprat og fantasier .

– Det er påstander som vi hører fra tid til annen, og jeg synes at de som mener å ha slike beviser skal legge dem fram slik at også andre får se dem og vurdere dem. Jeg velger å se på det som løse påstander, helt grepet ut av luften, sier Valle.

Jan-Henrik Fredriksen

Stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen (Frp) frykter samene.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Fremskrittspartiets (Frp) stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen går enda lenger enn EDL. Han sier at han frykter samene , fordi han mener å ha beviser for at samene rett og slett jobber for å løsrive seg fra Norge og at de jobber for å danne sin egen stat.

Som bevis for dette så viser han til et kart som sametingspresident Egil Olli (Ap) skal ha presentert på et møte med Frp sin stortingsgruppe.

Han viser også til Samerådets samekonferanse i Honningsvåg høsten 2004, som vedtok den såkalte Honningsvåg-deklarasjonen. I deklarasjonen blir det gjentatt at samer er ett folk, og at rikenes grenser ikke skal bryte samenes folks fellesskap.

Sametingspresident Egil Olli (Ap) og medlem i Samerådet, Geir Tommy Pedersen, vet ikke om de skal le eller gråte av underlige påstandene til stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen.

Advarer mot kynisme og samehets

Geir Tommy Pedersen var leder for Samerådet i 2004 da Honningsvåg-deklarasjonen ble vedtatt. Han representerer Norske Samers Riksforbund (NSR) på Sametinget.

Geir Tommy Pedersen

Geir Tommy Pedersen (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det er rett ut sagt kynisme og hets at Frp sin stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen fremmer usanne konspirasjonsteorier om samestat, sier Pedersen (NSR).

Han krever at Frp sentralt tar avstand fra Fredriksens fantasifulle påstander.

– Vi advarer mot en skitten valgkamp, hvor Frp prøver å vinne stemmer på å sette folkegrupper opp mot hverandre, påpeker Pedersen.

Også Elin Henriksen, sametingsrepresentant for felleslista Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB), tar avstand fra retorikken til Frp. Hun sier at Frp i Sør-Varanger, der Jan Henrik Fredriksen kommer fra, driver en negativ kampanje mot det samiske på et uriktig grunnlag.

Elin Henriksen

Sametingsrepresentant Elin Henriksen (NSR/SáB).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dette har pågått over tid, sier Henriksen.

Henriksen mener at Frp-gruppa som er representert på Sametinget har et stort ansvar for å fremføre politikk som er bygget på de faktiske forhold.

– Denne skremselspropagandaen kjenner vi også fra lokalpolitikken i Sør-Varanger, og den er ødeleggende for folks opplysningsnivå, sier Henriksen.

Henriksen sier at virkeligheten er en helt annen enn den "krigslignende tilstanden" som Frp beskriver.

– Virkelighetens verden er at vi lever i fredelig sameksistens og ønsker å løse utfordringer gjennom å snakke med hverandre. Dette er langt fra Frp sine usanne og skitne metoder, understreker Elin Henriksen


Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.