Hopp til innhold

– Ødeleggende for Sametinget

Parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) sier at saken med reiseregningene til tidligere sametings-topp er den største politiske skandalen i Sametingets historie.

Aili Keskitalo

Parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo, vil ta et oppgjør med cowboy-kulturen på Sametinget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg er rystet og forferdet over nyheten om at en sametingsrepresentant skal ha tilstått å svindlet Sametinget for penger. Hvis dette stemmer, så er det mer enn å strekke regelverket, det er bevisst og planlagt svindel gjentatte ganger, sier Aili Keskitalo (NSR).

Sametingets tidligere visepresident Johan Mikkel Sara troppet mandag kveld opp hos politiet i Oslo. Politikeren, som representerte lista «Samer bosatt i Sør-Norge (SBS)» på Sametinget, valgte selv å gå til politiet.

Han leverte en skriftlig anmeldelse - mot seg selv . Årsaken er NRKs avsløringer av innholdet i hans reiseregninger fra 2009.

– Et grovt tillitsbrudd

Keskitalo var president fra 2005 til 2007, med Johan Mikkel Sara som visepresident. Kjemien dem i mellom stemte imidlertid dårlig og derfor sprakk samarbeidet bare etter to år.

Nå er hun veldig skuffet over det tillitsbruddet, som Sara etter hennes mening har overfor både politikerkolleger, velgerne og andre impliserte.

Johan Mikkel Sara og Aili Keskitalo

Johan Mikkel Sara og Aili Keskitalo under en pressekonferanse i 2007.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er et grovt brudd på tilliten mellom Sametinget og representantene og mellom Sametinget og velgerne, på Sametingets reisereglement og på Sametingets etiske retningslinjer. Det er fullstendig uakseptabelt, og sannsynligvis den største politiske skandalen i Sametingets historie, sier Keskitalo.

Bakgrunnen for saken er at den tidligere sametings-toppen sendte sju reiseregninger i forbindelse med ulike møter i Sametingets regi i 2009. Han hevdet å ha kjørt med sin egen bil tur/retur Oslo-Karasjok.

Tilsammen mottok han 46.978 kroner i kjøregodtgjørelse.

– Olli forsøker å bagatellisere saken

Etter at NRK offentliggjorde saken i februar , tok Sara selv kontakt med Sametinget. I denne dialogen erkjente Sara at han ved flere anledninger tok fly til en adskillig lavere pris enn han fikk i kjøregodtgjørelse.

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Han har selv valgt å gå til politiet, og dermed tilstått noe som han ikke burde ha gjort. Jeg synes det er positivt at han tar initiativ til å rydde opp, sier sametingspresident Egil Olli (Ap) til NRK.

Olli sier at denne saken ikke kommer til å ha noen innvirkning på det valgtekniske samarbeidet som Arbeiderpartiet har med "Samer bosatt i Sør".

Aili Keskitalo misliker sametingspresidentens holdning sterkt.

– Det er merkelig at president Egil Olli forsøker å bagatellisere saken. Anmeldelsen har ikke kommet fordi Sara har angret seg, men fordi media over lengre tid har arbeidet med og avdekket saken, påpeker Keskitalo.

Den parlamentariske lederen i NSR mener at Sametinget må ta et realt oppgjør med denne ukulturen.

– Jeg mener at Egil Olli og Arbeiderpartiet nå må ta et oppgjør med denne "Cowboy-kulturen", som fortsatt synes å prege Sametinget. Det må de gjøre selv om de har gjort seg avhengige av politisk støtte fra lista Samer bosatt i sør, som Sara har grunnlagt og fortsatt er en sentral tillitvalgt i. Hvis dette oppgjøret uteblir, er det ødeleggende for Sametinget, advarer Keskitalo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK