Hopp til innhold

Er bilvei hit redninga for samisk?

En bilvei til Musken styrker det lulesamiske språket, sier en NSR-representant i Sametinget, men utsagnet faller ikke i god jord hos nestleder i valgforumet i Ap.

Gagner en vei til Musken det lulesamiske språket?
Foto: Sander Andersen / NRK

– Det lille tettstedet Musken i Tysfjord bebos stadig av færre, og derfor er jeg redd for at Musken en dag er helt fraflyttet. Og det at folk flytter ut fra Musken er et stort tap, også for det lulesamiske språket, sier NSR-representant i Sametinget Miriam Paulsen fra Tysfjord.

Miriam Anna Stina Paulsen
Foto: Harrieth Aira / NRK


Språkbevaring

Paulsen utdyper utsagnet med at en bilvei ikke bare redder bygda fra å dø ut, men at en bilvei til Musken også har en språkbevaringseffekt.

– Det lulesamiske språket og den lulesamiske kulturen taper mye når folk flytter fra de samiske kjerneområdene, og når de flytter, flytter de til byene. I byene er ikke lulesamisk språk et levende språk. Man hører det jo ikke daglig der. Derfor må vi slå ring om Musken, også for å bevare det som en språkarena. Med bilvei flytter folk innover dit, og dermed bevares språket også. Derfor må vi skaffe stedet bilvei, sier Miriam Paulsen som for tiden bor i Bodø.

Gagner ikke

– Bruk heller penger til læremidler i lulesamisk framfor å tro at en vei til Musken sikrer det lulesamiske språket og kulturen.

Det sier nestleder i valgforumet til Ap i Sametinget Johan Daniel O. Hætta og fortsetter:

– Det fremmer ingenting i forhold til det lulesamiske språket og kulturen å bygge vei til Musken i Tysfjord. Med økt biltrafikk til Musken, og større trafikk, også av utenlandske turister, tror jeg heller innbyggerne der lærer seg tysk og engelsk bedre enn lulesamisk.


Mest for hyttefolk

Johan Daniel O. Hætta
Foto: Sander Andersen (arkivfoto) / NRK

Hætta har bostedsadresse i Kjøpsvik i Tysfjord, og har som innbygger i fjordkommunen gjennom et par tiår fått kjennskap til det lulesamiske miljøet og språket.
At man bevarer og utvikler et unikt språk og en unik kultur med vei har han ikke tro på, men at en vei innover Hellmofjorden heller gagner mest de som vil kjøre med bil til hyttedøra.

– Veien kommer jo hyttefolket til gode, og med økt biltrafikk forringer den også både natur, språk og kultur. Veien fører med seg også mye annet som ikke er så bra.


I forprosjektet Vegløsning til Musken i Tysfjord er veien kostnadsberegnet til 377 millioner kroner. Prisen er beregnet etter et traséforslag langs Hellmofjorden fra Hellandsberg. Veistrekninga er beregnet til nær 15 kilometer, hvorav 2,2 kilometer er tunnell.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK