Alta kan bli samekommune

– Vi har jobbet veldig lenge med å få Alta inn i forvaltningsområdet for samisk språk, sier leder i Alta sameforening, John Harald Skum.

Han sier til NSRs hjemmeside (ekstern lenke) at det vil kunne bety at samer som er bosatt i Alta får bedre muligheter til å bruke samisk språk i møtet med det offentlige.

– Det vil være en stor anerkjennelse av Altas samiske historie og det vil kunne sikre samene som bor i Alta en mulighet til å bruke sitt samiske språk på enda flere arenaer enn i det private, mener Skum.

– Overgrep mot nordmenn

Lars Hapalahti er medlem i organisasjonen "Etnisk og demokratisk Likeverd (ETL)", som er tuftet på en knallhard motstand mot samiske rettigheter. Organisasjonen ble i sin tid etablert for å motarbeide Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen, som ETL mente ville bli en katastofe for Finnmark.

Han er også kommunestyrerepresentant og deltok i årsmøtet til Alta Ap, da vedtaket om å utrede konsekvensene av å melde kommunen inn forvaltningsområdet for samisk språk ble vedtatt.

Hapalahti sier han stemte for konsekvensutredningen, men kommer til å stemme mot Alta i samisk språkområde. Uansett.

– Jeg har lest så mye om samisk språkområde at jeg ikke trenger noen utredning. Jeg har gjennomskuet det systemet forlengst, hevder Hapalahti til Altaposten .

Han mener det er helt unaturlig at Alta skal være med i samisk språkområde. Han argumenterer med at kommunen bare har en bitteliten gruppe samer, omtrent fem prosent av befolkningen er i samemanntallet.

– De andre 95 prosent teller faktisk mer, og det å melde kommunen inn i det samiske språkområdet er langt på vei overgrep mot resten av befolkningen, sier han til avisa.

– Dette er viktig

Sametingsrepresentant Silje Karine Muotka (NSR) bor i Alta, og hun er på ingen måte enig med EDL-styremedlemmet Hapalahti.

– Dette er viktig. Vi vet at det har stor betydning at det offentlige tar del i å hjelpe å utvikle og legge til rette for bruk av samisk språk, sier hun.

Hun tenker særlig på at alle ungene som har samisk som fag vil oppleve en enorm statusheving av språket i eget lokalsamfunn.

Muotka fremhever også at rundt en femtedel av alle barn som har samisk som fag i skolen har dette i nettopp Alta. Også eldre som mottar omsorgstjenester vil ha behov for språklig tilrettelegging.

Både Skum og Muotka mener at det er bra at det gjøres en utredning av hvilke konsekvenser det vil ha å innlemme Alta i forvaltningsområdet for samisk språk.