Nergård er lærer av profesjon og har arbeidet i skolene i Kautokeino og Karasjok. Gjennom et langt liv har han også vært brennende engasjert i arbeidet med å fremme samisk språk og kultur. Han har blant annet vært med på å grunnlegge i 1968, og var tidlig på 60-tallet sekretær i Karasjok Sámi Searvi.
– Manglet selvtillit
Nergård husker godt hvordan planen om å etablere gymnas i Karasjok, vakte motstand blant bygdas ledende politikere.
– Arbeiderpartiet ville ikke ha eget gymnas i Karasjok, og mente det var best å opprette et samisktilbud ved gymnaset i Alta. Tilslutt vant vi gehør, og skolen kom i gang høsten 1969.
Hvorfor var det slik motstand lokalt mot opprettelsen av gymnaset?
Jeg tror det kom av at mange ikke stolte ordentlig på seg selv, og oppfattet oppgaven som uoverkommelig for samer, sier Nergård. I dag er bildet noe ganske annet; mindreverdighetsfølesen er ikke lenger dominerende og samer står gjerne frem med sine rettmessige krav, mener en tydelig stolt og glad Nergård.
– Det er mye vi har fått til gjennom tidene, sier Nergård etter sending. Men vi glemte å ta med de to viktigste institusjonene, nemlig etableringen av Sameradioen og Sametinget, tilføyer 87-åringen.
