Uavklart om sametingslønninger

Det blir ikke noe behandling av Sametingets lønnsnivå før om et halvt år. Flertallet i Sametinget vedtok å nedsette et utvalg, som skal utrede lønnsnivået og være klar med sin anbefaling til plenumssamlingen i mai neste år.

Nesten hele gruppa til Norske Samers Riksforbund (NSR) var imot denne beslutningen.

– Vi i NSR vil ha mer penger til folket, til institusjonene og barnehagene våre. Derfor vil vi senke politikerlønningene på Sametinget, sier Geir-Tommy Pedersen, fungerende parlamentarisk leder for NSR.

Uenighet om presidentens millionlønn

Etter dagens ordning på Sametinget har presidenten en lønn på nærmere 1 million kroner. Arbeiderpartiet mener at denne lønna er grei, noe NSR mener er altfor mye.

I NSR sitt forslag vil presidenten få en årslønn på 724.000 kroner. NSR vil også kutte i sametingsrepresentantenes og gruppeledernes godtgjørelse.

Det var NSR selv som i 2005 vedtok ordningen med at sametingspresidentens lønn skal reguleres i forhold til statsrådenes lønn, og være 150.000 kroner under dette. Da ble lønna til daværende sametingspresident Aili Keskitalo justert til 757 008 kroner.

Hvis NSRs nåværende forslag blir vedtatt, så vil presidentlønnen være 33.000 kroner under det Kestitalo hadde da hun gikk av i 2007.

– Dobbeltmoralistisk

Willy Ørnebakk (Ap) synes dagens holdning i NSR blir en smule dobbeltmoralistisk, når man vet at det var dette partiet som selv innførte dagens lønnsordning.

– Men det som ligger i NSR-forslaget, det er at man ikke ønsker å gjøre noe som helst med representantenes godtgjøring, som har blitt omtalt i media som noe av det beste vi har i hele landet, sier Ørnebakk.

Geir Tommy Pedersen tilbakeviser denne påstanden.

– Det er direkte feilinformasjon fra Ap at vi ikke kutter i representantenes godtgjørelser, vi kutter med tilsammen 62191 for representantene. Vi har også gått inn for å regulere lønna til politiske rådgivere som til nå har vært presidentens ansvar hvor vi innfører et max tak, men presidenten kan sette lønna lavere. Dette gjør vi fordi at lønna til politiske rådgivere har hatt en dramatisk økning under Olli-rådene, fra 462 000 til 639690 kroner i året, forklarer Pedersen.

Tar kritikken til etterretning

Sametingsråd Vibeke Larsen vil ta til etterretning den harde kritikken, som har kommet om Sametingets lønnsnivå, når utvalget blir valgt i morgen. Dette arbeidet skal være ferdig til mai neste år.

– Det er jo en del av vurderingen vi er nødt til å gjøre. Det er en totalpakke. Derfor vil flere vurderinger ligge til grunn, selvfølgelig også den kritikken som er blitt fremmet, sier Larsen.

Selv om de fleste i NSR-gruppen ikke ønsker et slikt utvalg bestående av forskjellige partier, så betyr ikke dette at partiet ikke vil samarbeide med utvalget. Noen i NSR-gruppen stemte imot sitt eget parti i denne saken, og nå vil partiet ta til etterretning at flertallet i Sametinget har vedtatt at et slikt utvalg blir valgt.

– Vi vil være med på denne prosessen videre, selv om vi hadde ønsket et kutt nå, sier Geir Tommy Pedersen.

Sametinget ble etablert i 1989. I 1990 var president Ole Henrik Maggas lønn 253.836 kroner. I 1997 steg den til 344.340 kroner. Først i 2002 ble presidentlønna over halvmillionen i året. Da hadde president Sven-Roald Nystø en årslønn på 540.000 kroner.