Hopp til innhold

Brennpunkt-program vekket følelser

Samiske toppolitikere er både rystet og provesert av gårsdagens Brennpunkt-dokumentar "Farlige fronter" om Alta-aksjonene.

Politiet rydder bort lavvuen utenfor Stortinget
Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo (42).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det er alltid spennende å høre om Alta-aksjonen. Det kommer alltid noe nytt frem, nye vurderinger og nye opplysninger. Akkurat det som dreier seg om at myndighetene faktisk vurderte å bruke norske soldater mot samiske og andre demonstranter gjør meg rystet og provosert. Det blir jeg til tross for at jeg har hørt om dette allerede for noen år siden, sier lederen i Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo (42).

NSR-lederen mener at det å sende krigsmakten mot fredlige demonstranter ville vært helt uhørt i et demokratisk land som Norge.

– Det ville vært et maktovergrep fra myndighetenes side og det ville etter mine vurderinger fått alvorlige konsekvenser for forholdet mellom samene og norske myndigheter. Og for saken som sådan ville ikke ha utvilklet seg i en positiv retning, påpeker Keskitalo.

– En alvorlig situasjon

Nåværende sametingsrådsmedlem, Marianne Balto (Ap), er også opptatt av den dramatiske situasjonen som oppsto i 1979 da regjeringen Odvar Nordli var på nippet til å sende vernepliktige soldater mot demonstrantene i Stilla. Den planlagte militæraksjonen ble stoppet bare en time før geværkompaniet skulle reise fra Porsangmoen til Alta.

Sametingsråd Marianne Balto.

Sametingsråd Marianne Balto (55).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Situasjonen var alvorlig. Jeg visste nemlig ikke om dette på den tiden. Jeg var allerede voksen da dette skjedde, men denne informasjonen gikk meg hus forbi, men i ettertid er det skummelt å tenke på at det var så nære på og at dette har skjedd i moderne tid, sier Balto.

Den fungerende visepresidenten på Sametinget forstår godt at mange samer og andre finnmarkinger oppfattet situasjonen på den tiden som en krigslignende tilstand.

– Selvsagt forstår jeg det. Folkeaksjonen som var på samene side var en fredelig aksjon. Og mange opplevde situasjonen med masse politi og stor aktivitet som veldig skummel. Selv vi som ikke var aldrende på den tiden syntes at det var skummelt med en så overveldende politimakt tilstede, sier Balto.

Den fungerende visepresidenten på sametinget tør imidlertid ikke å spekulere i hva som ville ha skjedd hvis den norske krigsmakten virkelig var blitt sendt inn i Alta-striden.

– Dette ville i allefall ha flyttet fokus fra konflikten slik den var og til et annet nivå, men jeg tør ikke å antyde hva som kunne ha skjedd. Heldigvis ble ikke en slik militæraksjon gjennomført, mener Balto.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK