Hopp til innhold

– Lite makt i næringssaker

I dag er det 21 år siden Sametinget ble åpnet. Sametingets første president, Ole Henrik Magga, mener at Sametinget fortsatt står overfor store utfordringer.

Ole Henrik Magga

Sametingets første president feirer dagen i tankene sine, og tenker med glede på årene som Sametinget har eksistert.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Vi ser at Sametinget har lite makt når det gjelder primærnæringer. I det siste har det vært mye snakk om fiskerettigheter, som er et klar samisk rettighet. Mineralloven er en annen eksempel på hvor Sametinget sliter.

Les: – Lite å være stolt av

Videre påpeker han at det er blitt mye mer naturlig for norske myndigheter å diskutere viktige spørsmål med Sametinget og samer, men på mange områder må denne kommunikasjonen bli enda bedre.

Lite myndighet

Ole Henrik Magga mener at hvis det er slik at Sametinget skal stå for samefolkets eksistens så har de mye ansvar, men lite makt i noen viktige spørsmål.

– Sametinget har i dag også veldig lite å si når det gjelder landbruks- og reindriftsloven. Hvis Sametinget skal være et felles samisk organ, så må de ha myndighet til å se på de ulike spørsmålene i sin helhet.

Les også: – La Sametinget forvalte reindrifta

– Går i riktig retning

Det er også mye positivt som har skjedd siden Hans Majestet Kong Olav åpnet Sametinget 9. oktober 1989.

– Før sametinget kom, så skjedde alt bak ryggen vår. Vi fikk høre om viktige spørmål først etter at avgjørelsene var tatt. Sametinget ble opprettet for at meningene til det samiske folket skulle bli hørt.

Ole Henrik Magga hadde vært leder for Norske Samers Riksforbund i fem år før han ble valgt som president.

– Før jeg ble president hadde jeg allerede vært mye i kontakt med myndighetene om viktige samiske spørsmål. Jeg tror at dette arbeidet gjorde det lettere for Sametinget siden myndighetene allerede visste hva vi sto for.

Ville ikke skape problemer

Magga minnes at i begynnelsen måtte de ofte forklare for noen av departementene at de ikke var kommet for å skape problemer, men for å hjelpe.

– Vi sa ofte at vi er kommet for hjelpe til for å ta vare på samiske interesser og det samiske folket. Litt etter litt begynte de å forstå at Sametinget ikke var så farlig likevel.

Kong Olav åpner det første Sametinget i 1989

Kong Olav åpner det første Sametinget i 1989

Foto: Knut Nedrås/NTB / Scanpix

Les: Kongens åpningstale i 1989

Les også: Om Sametinget

Magga understreker at Sametinget i dag jobber med mange ulike saker som er viktige for befolkningen.

– Man er selvsagt uenig i noen av avgjørelsene som sametinget tar, men det viktigste er at vi har et felles organ som jobber for oss. Det er viktig å huske at vi må alle jobbe for at samfunnet skal utvikle seg i riktig retning.

Spesiell hendelse

Da Kong Olav kom for å åpne Sametinget var det rullet ut en rød løper til ære for kongen utenfor Sametinget. Alt gikk greit når presidenten og kongen gikk inn i bygningen, men på turen ut så skjedde det noe som Magga vil huske for alltid.

– Da jeg og kongen kom ut igjen side ved side, så hadde de som hadde ansvaret for løperen glemt å flytte på den. Det endte med at det var jeg som gikk på den røde løperen, mens kongen gikk ved siden av den.

I begynnelsen var det veldig leit for Magga at det ble slik, men nå mange år etter kan han se på dette som et artig minne.

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen