Hopp til innhold

Joik i kirka splitter samene

Det ble en følelsesladet debatt om joik i kirka under sametingets plenum i dag. De unge vil gjerne høre joik i Guds hus, mens de eldre er sterkt imot.

Karasjok nye kirke
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Kirken er ikke til for noe slikt. Kirken er ikke til for musikkinstrumenter eller for joik, men den er til for Guds ord, presiserte Per A. Bæhr (66) fra Flyttsamelista.

På sametingets talerstol ba han innstendig om at joiking i kirka ikke burde bli tillatt.

– Hvis det blir tillatt å joike i kirka, så kan dette føre oss galt avsted, argumenterte den aldrende flyttsamen fra Kautokeino.

Stor generasjonskløft

Torsdag morgen var "Strategiplan for samisk kirkeliv" på dagsorden under tingets plenumssamling i Karasjok.

Trond Are Anti (NSR).

Trond Are Anti (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Debatten tok ikke av før Trond Are Anti (36) i Norske Samers Riksforbund (NSR) tok til orde for at det burde bli slutt på joikeforbudet, som eksisterer i flere samiske menigheter.

– Jeg mener at man bør tilpasse troen sin til det folket, samfunnet og kulturen det gjelder. Når det er snakk om joiken så er dette et kommunikasjonsmiddel. Akkurat på samme måte som det å snakke og synge er joiken et middel for kommunikasjon blant oss samene. Derfor mener jeg at joiken er naturlig og hører til i kirka også, mener Anti.

Den unge tanaværingen fikk støtte for sitt syn blant flere av de yngre sametingsrepresentantene, mens for den litt eldre garde er en slik meningsytring akkurat som en rød klut foran en sint okse.

– Joik er synd

Menigheten i Kautokeino er en av de mange samiske menighetene som har et forbud mot joiking i kirka. Der ønsker man heller ikke bruk av forskjellige slags musikkinstrumenter i kirka under gudstjenesten.

Per A. Bæhr

Per A. Bæhr (Flyttsamelista).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har ingen tradisjoner for at det joikes inne i kirka. Det er i allefall helt klart. Hvis det er noen som ønsker joik i kirka, så er dette noe nytt som er kommet. Dernest er kirka etablert som en plass hvor Guds ord skal prekes til menneskene. Derfor er det ikke passende at det skal være underholdning i kirka, slik som musikk og joik. Disse hører hjemme andre steder, understreker Bæhr.

På sametingets talerstol fikk Bæhr støtte av sine jevngamle eller enda eldre representanter.

– Joiken hører på ingen måte til i kirka! I allefall ikke der jeg kommer fra, nemlig Porsanger. Det er et hån mot den samiske kirkekulturen i det hele tatt å ta opp noe slikt. Derfor ber jeg innstendig om at man ikke prøver å presse de samiske menighetene til å godta joiken som en del av gudstjenesten, ba Senterparti-representanten Olaf Eliassen (61) om med nesten gråtkvalt stemme.

Hans J. Eriksen (74) fra Fremskrittspartiet (Frp) brukte joiking og flatfyll som et argument mot joiking i kirka.

– Når folk begynner å bli fulle, ja da joiker de. La det være samisk kultur, men i kirka hører ikke joiken til, påpekte tanaværingen Hans J. Eriksen.

– Et guvs fra fornorskningstiden

For flere av de yngre er ikke joiken forbundet med noe negativt. De anser heller ikke den tradisjonelle samiske musikkformen som synd.

Sametingsrepresentant Marie Therese Nordsletta Aslaksen (Ap)

Marie Therese Nordsletta Aslaksen (Samer bosatt i Sør-Norge).

Foto: NRK/Ukjent / NRK Sami Radio

– Jeg tror at i denne saka er det en stor kløft mellom generasjonene. For oss unge er joiken et kulturuttrykk som vi er stolte av. Når jeg hører at joiken dømmes som synd, så undres jeg ikke lenger over at det er så mange tomme kirkebenker hver søndag, sier Marie Therese Nordsletta Aslaksen (31). På sametinget representerer hun Samer bosatt i Sør-Norge.

Altaværingen Torill Bakken Kåven (42) mener at demoniseringen av joiken er et gufs fra fortiden.

– Fordømmelsen av joiken er noe som henger igjen fra fornorskningstiden. Derfor sier jeg ja til en åpnere kirke og ja til joik i kirka. Få bort fordømmelsen av samisk i kirka, var Kåvens budskap til plenumssamlingen. Hun representerer Nordkalottfolket i Sametinget.


Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK