Hopp til innhold

Sametingsrådet reorganiseres

Marianne Balto (Ap) blir ny visepresident, men opposisjonen er i villrede om sametingsrådets organisering.

Marianne Balto (Ap).

Fra 1. november skal Marianne Balto (Ap) vikariere som visepresident i fire måneder.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Laila Susanne Vars (Árja).

Laila Susanne Vars (Árja).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

I forbindelse med Sametingsrådets beretning om virksomheten sin redegjorde sametingspresident Egil Olli i morges om endringene i rådet som følge av at visepresident Laila Susanne Vars (Árja) 1. november går ut i fødselspermisjon.

Vars har søkt om og fått innvilget permisjon i fire måneder.

Nytt medlem i rådet blir karasjokingen Alf Isaksen (Árja), mens Marianne Balto (Ap) blir visepresident. Den nye visepresidenten bor i Tana.

Opposisjonen usikker

Representant Geir Tommy Pedersen i Norske Samers Riksforunbund (NSR) uttrykte i en replikk til sametingspresidentens redegjørelse forundring over at begrepet visepresident blir brukt, til tross for at Sametinget har vedtatt å ikke bruke denne tittelen.

Geir Tommy Pedersen (NSR).

Geir Tommy Pedersen (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I følge Sametingets egen forretningsorden så finnes det ikke lenger noe som heter visepresident. Arbeiderpartiet og rådet har selv vedtatt denne forretningsordenen hvor de har strøket tittelen visepresident. Derfor finnes det per dags dato i følge deres egen forretningsorden ikke noen visepresident, påpekte Pedersen i sin replikk.

Dette vedtaket ble gjort da Sametinget behandlet ny forretningsorden. Partiene i flertallssamarbeidet stemte for, mens NSR stemte imot.

Pedersen fikk imidlertid ikke svar fra verken sametingspresidenten eller møterlederskapet da han ba om en redegjørelse for begrepsbruken. Derfor tok han opp spørsmålet gjentatte ganger.

– Jeg finner det ganske oppsiktsvekkende at man ikke får svar fra talerstolen om hvordan man skal oppfatte rekkefølgen i forbindelse med at visepresidenten skal ut i permisjon. Eller skal man si tidligere visepresident? Eller skal man si rådsmedlem? Jeg blir veldig usikker. Derfor er dette noe som presidenten må avklare fortest mulig, påpeker Pedersen.

Siste gang han gikk opp i talerstolen for å ta opp dette spørsmålet ble han av møtelederskapet bedt om å forlate talerstolen.

– Dette styrer vi selv

Etterhvert valgte møteleder Jarle Jonassen (NSR) å besvare spørsmålet.

– Når det gjelder vedtatt forretningsorden, så er ikke visepresidenten nevnt. I møtelederskapet forholder vi oss til forretningsorden, svarte Jonassen.

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresident Egil Olli sier at det er opp til sametingsrådet selv å bestemme hvordan de vil organisere seg.

– Vi har valgt å gjeninnføre ordningen med visepresident. Hvis det er noen i opposisjonen som synes at dette er galt i forhold til forretningsorden, ja da skal de gjerne få ta opp den saka i plenum, sier Olli.

Sametingsrådet fra 01.11.2010 består av president Egil Olli (Ap), visepresident Marianne Balto (Ap), Vibeke Larsen (Ap), Alf Isaksen (Árja) og Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gïelh).

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.