Hopp til innhold

Etterspør resultater av læremiddelsatsing

Sametinget har gitt 2,8 mill.kroner til Drag skole i Tysfjord til utvikling av lulesamiske læremidler. Men sametingsrepresentant Miriam Paulsen har ikke sett resultater av denne store satsingen.

Sametingsrepresentant Miriam Paulsen etterlyser resultater etter storstilt læremiddelsatsing.

Sametingsrepresentant Miriam Paulsen etterlyser resultater etter storstilt læremiddelsatsing.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– NSR foreslo i forbindelse med behandlingen av Sametingets strategiske læremiddelplan at Drag skole skulle bli en ressursskole for læremiddelutvikling i lulesamisk område. Og Sametinget bevilget penger til Drag skole både i 2009 og i 2010 for utvikling av læremidler. Og nå vil jeg vite status for arbeidet, sier Miriam Paulsen.

Etter mye kritikk og stor debatt der blant annet foreldre ved Drag skole vurderte å trekke barna sine fra førstespråks-undervisningen på grunn av manglende lulesamiske læremidler, og der også Barneombudet engasjerte seg i saken, vedtok Sametinget å etablere Drag skole som en læremiddelressurs i lulesamisk område. De gav to millioner til Drag skole i 2010 og 800 000 kroner i 2010 til denne storstilte læremiddelsatsingen.

Les tidligere artikler om denne saken: Vurderer å ta barna ut av skolen

Les også: Barneombudet besøkte lulesamene

Les også: Nå kommer bøkene

– Var en god idé, men hvor blir det av læremidlene?

Sametinget møtes til plenumssaling i neste uke, og Miriam Paulsen har fremmet spørsmål til Sametingsrådet om status for arbeidet med læremiddelutvikling til nytte for lulesamiske elever i grunnskolen.

– Sametinget har jo gitt penger til dette prosjektet helt siden 2009, men jeg kjenner ikke til at det er ferdigstilt noen læremidler. Så man burde jo snart begynne å se resulteter av dette arbeidet, påpeker hun.

– Jeg syntes da i 2009 at forslaget om lulesamisk ressursskole ved Drag skole var en god idé og jeg er ikke negativ til et slikt prosjekt. Men jeg ønsker jo fremgang i saken, sier hun videre.

Hun vil ikke nå konkludere med hensyn til om hele prosjektet er feilslått.

– Jeg kan ikke konkludere om dette er feilslått eller ikke. Jeg synes idéen er veldig bra og nå vil vi ha prosjektet evaluert. Hvordan har arbeidet gått og hva må til for å kunne igangsette lignende arbeid i andre samiske områder, spør hun.

Sametingets visepresident Laila Susanne Vars vil i dag ikke kommentere saken. Hun vil først svare Miriam Paulsen i forbindelse med Sametinges plenumssamling når Sametinget trer sammen på tirsdag i neste uke.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK