Hopp til innhold

– Vanskelig å fremme samiske saker

Saia Stueng lyktes ikke med å sette samisk opplæring på dagsorden under Ungdommens Nasjonalforsamling.

Saia Stueng

Saia Stueng var med på å vedta viktige saker for ungdom nasjonalt, men fikk ikke gjennomslag for samiske saker.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Jeg opplevde det som vanskelig å få de andre ungdommene til å engasjere seg i samiske saker. Selv med intens lobbyvirksomhet lyktes jeg ikke denne gangen, sier Saia Stueng med et lite smil.

17-åringen fra Karasjok var en av de to ungdommene som representerte Finnmark fylke på det aller første møte i Ungdommens Nasjonalforsamling som ble avsluttet i Oslo tirsdag denne uken. Den andre var Ole Martin Jøraholmen (16) fra Alta.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ungdommens Nasjonalforsamling

MODERNISERT HISTORISK BILDE: Saia Stueng fra Finnmark og Trym Bårdsen Hustoft fra Rogaland foran hele Ungdommens Nasjonalforsamling på Eidsvoll. Bildet er likt maleriet av Oscar Wergeland som i dag henger på Stortinget og som viser Riksforsamlingen i 1814.

Foto: Marius Hauge / Barneombudet

Alene om sakene

Saia Stueng på talerstolen under Ungdommens Nasjonalforsamling

Saia Stueng var en av de mest aktive under debatten og holdt flere innlegg.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Ungdom fra hele landet samlet seg for å gi innspill til regjering og Storting om hvordan unge mennesker i dag opplever å bo i Norge og hva de vil endre på i samfunnet. For den samiske jenta var det flere samiske saker hun ønsket å få på agendaen. Hun legger ikke skjul på at hun er skuffet over resultatet.

– De samiske forholdene og sakene som vi engasjerer oss i, er fremmede for ikke-samisk ungdom. Jeg har vært den eneste samiske ungdommen her og det har vært vanskelig å få gjennomslag når man er en minoritet, sier Stueng.

Brenner for språket

Hjertesaken til den engasjerte jenta som er kjent i det samiske samfunnet som en ivrig ungdomspolitisk talsperson, er skolespørsmål. Det er spesielt samiskundervisning i skolen som Karasjok-jenta brenner for.

NRK Sámi Radio har tidligere skrevet om elever som velger bort samisk i skolen på grunn av merarbeidet som følger. Flere elever opplever at samisk er en straff, mens andre igjen mener at undervisningen er for dårlig .

– Det skal ikke være sånn at ungdom opplever sitt eget morsmål som en byrde. Samisk skal være noe man er stolt av å kunne og noe som skal være morsomt å lære. Det er en stor rikdom. Dersom undervisninga ødelegger det, er det noe som er helt feil i systemet, sier Stueng mens hun rister på hodet.

Ungdommer på historisk grunn

Saia Stueng

Saia Stueng vil tale samisk ungdoms sak en god stund fremover og er ikke typen som gir seg, ifølge henne selv.

Foto: Sami Radio / NRK

På historisk grunn konstituerte 38 ungdommer fra hele landet seg til det aller første Ungdommens Nasjonalforsamling – på Eidsvoll hvor Norges Grunnlov ble vedtatt av Riksforsamlingen i 1814. I går avsluttet ungdommene tre intense dager fylt av diskusjoner om både politikk, samfunn og temaer fra et ungdomsliv.

– Jeg har lært så utrolig mye og har blitt kjent med så mange fine folk, sier Saia Stueng, mens hun klemmer farvel til nye venner fra øst og sør i landet.

Den viktigste saken de unge representantene ble enige om er å sørge for å opprette et permanent Ungdommens Nasjonalforsamling, med et eget nasjonalt ungdomspanel som skal jobbe for å fremme ungdomssakene overfor Stortinget.

Ungdommens Nasjonalforsamling møter stortingspolitikere

Ungdommen fikk møte seks stortingspolitikere under Nasjonalforsamlingens siste dag. Politikerne lovet ungdommen å ta dem på alvor.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Ellers vil ungdommen jobbe for å styrke kollektivtrafikken, heve aldersgrensa for barnebillett til 18 år, sørge for obligatorisk førstehjelpsopplæring i skolen og endre fraværsreglene slik at det blir lettere for ungdom å engasjere seg politisk.

– Et uavhengig møtested for ungdommen er veldig viktig. Mange er jo engasjert i politiske partier, men det er viktig at ungdom kan samles for å snakke fritt om hva de mener og ønsker uten å være redd for om det er i samsvar med partipolitikken, sier Saia Stueng, som selv er medlem av Norske Samers Riksforbund (NSR).

– Voksne må lytte

Ungdommens Nasjonalforsamling er et samarbeid mellom Barne- og ungdomsrådet i Oslo (BURO) og Barneombudet. Det å si sin mening og det å bli hørt er en rett som er forankret i FNs barnekonvensjon, minner barneombudet om.

– Voksne beslutningstakere må ta seg tid til å lytte til barn og ungdom. Det er de som sitter på historiene om egne liv. De skal bli hørt i saker som former deres fremtid, sier Reidar Hjermann.

Følger samisk ungdom

Reidar Hjermann

Barneombud Reidar Hjermann.

Foto: Hanneli Bugge-Hansen / NRK

Barneombudet har i forbindelse med mobbesakene i det samiske samfunnet, fulgt samiske forhold tettere de siste årene og har spesielt fulgt oppvekstvilkårene i samiske områder. Hjermann har møtt samisk ungdom flere ganger og er full av lovord.

– Jeg har hatt mye glede av å være sammen med ungdom både i Kautokeono og Karasjok. Jeg opplever samiske ungdommer som vitale og spennende.

Om Saia Stueng som representant for samisk ungdom sier han følgende:

– Hun representerer seg selv og samiske ungdom på en flott måte. Det er viktig å vise at samiske ungdommer kan diskutere også andre ting enn det som er knyttet til samiske forhold, sier Hjermann.

Samepolitikken viktigst

Selv om Saia Stueng har syntes det har vært gøy å diskutere nasjonale saker med ungdom fra hele landet, er det imidlertid samepolitikken som er viktigst for henne og som ligger hjertet nærmest. Det er der hun kan ta opp de sakene som angår hennes liv.

– Men her har vi eksempelvis diskutert kollektivtrafikk. Jeg vil jo si at det er samepolitikk og. Samisk ungdom tar jo også buss og er jo også opptatt av at bussene skal gå oftere, sier hun.

– Så selv om du ikke fikk gjennomslag for dine hjertesaker så gir du deg ikke?

– Nei, jeg gir meg aldri! Jeg kommer trolig til å være politisk aktiv og fremme samiske saker så lenge jeg puster, ler 17-årige Saia Stueng.

Vil ha arrangementet til Finnmark

Finnmarksdelegasjonen med barneombud Reidar Hjermann

FINNMARKSDELEGASJONEN: Fra venstre Per Øyvind Voie fra Finnmark fylkeskommune, Ole Martin Jøraholmen (16) fra Alta, Barneombud Reidar Hjermann og Saia Stueng.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Per Øyvind Voie, assisterende næringssjef i Finnmark Fylkeskommune og sekretær for Ungdomspolitisk Utvalg i Finnmark, var ledsager for de to delegatene fra Finnmark. Han har allerede planene klare for neste år.

– Vi har sagt tydelig at dersom det er interesse for det, vil vi i samarbeid med Nordland og Troms fylkeskommune, ta på oss ansvaret med å arrangere neste års Ungdommens Nasjonalforsamling i Finnmark.

– Vi tror det er sunt for ungdom fra sør å komme til oss i Nord-Norge for å se hvordan vi jobber med ungdomspolitikk og hvilke utfordringer ungdom i Finnmark sliter med, sier Voie.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi