Hopp til innhold

Ønsker ikke nasjonalpark

Fylkesmannen i Finnmark jobber med å etablere en nasjonalpark i Goahteluoppal i Kautokeino kommune. Nå har saken vært ute på høring og manger er imot fredning av området.

Områdene rundt Goahteluoppal

27 høringsforslag har Fylkesmannen i Finnmark fått, i prosessen rundt Goahteluoppal nasjonalpark. 11 er imot fredning av området, mens seks av høringene støtter forslaget som er lagt frem. Høringsfristen var 27. juni i år.

Sametinget har ikke bestemt seg for en endelig tilslutning eller avvisning av forslaget, det gjør de først etter de siste konsultasjonene med departementet.

Tre forslag for området

Fylkesmannen i Finnmark har lagt frem tre forslag for vern i Goahteluoppal, hvor man i alternativ A, Goahteluoppal nasjonalpark, vil verne et område på nesten 324 km2, et område nesten like stort som arealet til Oslo kommune.

Så er det alternativ B, Muvrrešáhpi landskapsvernområde, hvor B1 vil verne et område på 291 km2 og alternativ B2 et vern på 206 km2.

Her er foslaget fra Fylkesmannen i Finnmark som ble sent på høring.

LES OGSÅ: Kan bli aksjoner mot verneplaner

NSR og FeFo er i mot

Norske Samers Rikksforbund skriver i sin høringsuttalelse at de ikke kan akspetere noen av alternativene for vern, som er blitt foreslått i høringsdokumentet, og minner ot a eiendoms- og rettighetsforhold i Finnmark ikke er endelig avklart så lenge Finnmarkskommisjonen knapt har begynt sitt arbeid.

NSR mener også at kritikk av prosessen viser at målsetningene om urfolks og lokalbefolkningens innflytelse i beslutningsprosessen ikke er godt nok fulgt opp.

Finnmarkseiendommen, FeFo, går i mot ytterligere vern av FeFo-grunn og støtter ikke forlslaget om etablering av et nytt verneområde. Samme mener et enstemmig Finnmark Fylkeskommune.

Kautokeino Ap går klart i mot opprettelse av verneområde, og Ávjovárri Urfolksregion (kommunene Karasjok, Porsanger, Kautokeino) går sterkt imot at verneplanene gjennomføres, og mener det griper inn i samenes/lokalbefolkningens rett til å utøve tradisjonell virksomhet.

Andre som er imot er Kautokeino kommune, Guovdageainnu Sámiid Searvi, Badjineanu Gilisearvi, grunneier Berit Helene Gaino, reineier Peer Gaup og Reinbeitedistrikt 34- Aborašša, mener at selv om vern ikke setter store begrensninger for selve utøvelsen av reindrift, er de skeptiske til forslaget, og ønsker verneforslag B1 eller B2 om dette blir en realitet.

NRL støtter verneforslag

I utgangspunkter er ikke Norske Reindriftsamers Landsforbund, NRL imot verneområder, men i sin uttalelse skriver de at vern kan medføre restriksjoner i forhold til den praktiske reindriftsutøvelsen. NRL forutsetter at områdevern ikke medfører at reindriftsutøvelsen blir innskrenket ved restriksjoner og begrensninger.

Nils Henrik Sara
Foto: Thor Thrane / nrk

– Norske Reindriftssamers Landsforbund støtter vern, men ikke uten vilkår, for vern kan også medføre restriksjoner for reindriftsutøvere, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara.

Sara legger også til at disse vreneplanene aktualiserer behovet for forskningsposjekter som omhandler forholdet ellom reindrift og områdevern.

Lokallag vil jobbe videre

Naturvernfobrundets lokallag i Guovdageaidnu, ber i sin høring om at det ikke må bli et spørsmål om vern eller ikke vern, men om å finne et kompromiss som alle kan leve med. Selv om de i utgangspunktet støtter naturvern, mener lokallaget at det er viktig å ta tid til videre informasjon og diskusjon slik at det til slutt kan bli gjort et vernevedtak med støtte i lokalbefolkningen.

Naturvernfobundet i Finnmark, Forum for natur og friluftsliv i Finnmark, Den Norske Turistforening og Marjja-Niillasa siida, er noen av de som støtter verneforslaget.

Vedtaket kan komme i år

Både Forsvarsbygg og HV-17 Finnmark, minner om at forsvaret har en patruljehytte i området, som de i perioder bruker. Forsvarsbygg minner om at de i perioder har behov for transprot med helikopter og ATV inn til denne hytten.

Flere instanser har ikke noen merknader til høringsforslaget.

Fylkesmannen i Finnmark skal nå gi sin anbefaling til Direktoratet for naturforvaltning, som igjen gir sin anbefaling til Miljøverndepartementet. Vernesaken blir så behandlet av regjeringen, og det endelige vedtaket fattes av Kongen i statsråd. Dette skal etter planene skje i år.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK