Hopp til innhold

AP øker, men Olli taper

30,3 prosent ønsker Aili Keskitalo som sametingspresident viser tallene fra en meningsmåling. Bare 18,8 prosent ønsker Egil Olli som president.

Aili Keskitalo og Egil Olli

Aili Keskitalo (NSR) og Egil Olli (Ap).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Opinion har utført en meningsmåling for NRK Sámi Radio og på spørsmålet om hvem de spurte ønsket som sametingspresident, svarte 30,3 prosent at de ønsket Aili Keskitalo fra Norske Samers Riksforbund (NSR).

LES OGSÅ: NSR vinner

Partibarometer mai 2010-pres.kand

Føler seg ikke uønsket

Selv om tallene i spørreundersøkelsen viser at sittende president, Egil Olli, Arbeiderparti (AP) bare får støtte av 18,8 prosent av de spurte, så er han fornøyd at såpass mange likevel ønsker han som president.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli, AP

Foto: Thor Werner Thrane / nrk

– Siden NRK Sámi Radio begynte med målinger om hvem folk ønsker som president, har Aili Keskitalo fått flere stemmer enn meg, men jeg synes at nesten 19 prosent er et høyt tall og tolker det slik at det er mange velgere som ønsker meg fortsatt som president, sier Olli.

– Har såret noen

Olli tror at noe av årsaken til at partiet har stor fremgang, mens han ikke oppnår så gode resultater, skyldes den siste tids ordbruken mellom han og partiet sentralt.

HØR: Egil Olli

– I saken om nordisk samekonvensjon falt det nok endel sterke ord fra min side mot regjeringen og det kan nok ha såret noen partimedlemmer, men jeg vil bruke sterke ord igjen hvis det er nødvendig, sier Egil Olli.

Skuffet

Laila Susanne Vars

Visepresident Laila Susanne Vars.

Foto: Thor Werner Thrane / nrk

Partiet Árjas leder og visepresident på Sametinget, Laila Susanne Vars, er skuffet for at partiet mister velgere, men glad for at så mange som 19,2 prosent av de spurte ønsker henne som president.

– Jeg ønsker helst at folk liker politikken vår like mye som de ønsker meg som president. I vårt partiet skal politikken være det viktigste og ikke enkel personer, sier Vars.

LES OGSÅ: Árja må bli synlig

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.