Hopp til innhold

– Fordel Helga sine 3.000 tonn torsk nå

– Nå må regjeringen besinne seg og fordele ekstra torskekvoten på 3.000 tonn som tidligere minister Helga Pedersen har lovet, sier Geir Tommy Pedersen (NSR).

Torskefiske
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Kravet fra sametingsreprsentanten kommer i forbindelse med Fiskeridirektoratets varsel om stopp i torskefisket for lukket gruppe for båter under 11 og fartøy i åpen gruppe.

Geir Tommy Pedersen

Sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen (NSR)

Foto: NSR

Han har stor forståelse for at småbåtfiskere reagerer på direktoratets vedtak, og støtter kravet om at vedtaket øyeblikkelig oppheves.

– I tillegg må den foreslåtte ekstrakvote på 3.000 tonn torsk til Nord-Troms og Finnmark, fordeles uavhengig av konsultasjonene mellom Sametinget og fiskeri- og kystdepartementet om kystfiskeutvalgets innstilling om lovbeskyttet fiskerett til finnmarkinger, sier fungerende parlamentarisk leder i NSR, Geir Tommy Pedersen.

Også fylkestinget i Finnmark har tidligere krevd at ekstrakvoten blir fordelt uavhengig av konsultasjonene mellom Sametinget og departementet.

NSR mener kvantumet på 3000 tonn vil ha betydning for de minste flåtegruppene og fiskeindustrien i lokalsamfunnene for Nord-Troms og Finnmark hvor fisket nå er kommet i gang for alvor.

– Ulogisk å stoppe fisket

– Ekstrakvotene vil kunne være avgjørende for driftsgrunnlaget for disse fiskerne, og trenges nå. Det er ingen logikk å stoppe fisket for de små gruppene nå og la kvantumet på 3.000 tonn torsk blir stående ufisket, sier Pedersen.

Han mener at fisket må åpnes nå i vårsesongen.

– Ellers er risikoen stor for at bare den hav gående flåten kan klare å fange denne fisken.

Geir Tommy Pedersen viser til at staten har gjennom ulike regjeringer suspendert og tatt fra kystfolket fisken utenfor båtstøa og gitt disse til andre.

– Det er bare rett og rimelig at fisken som finnes i fjordene nordpå nå, fiskes mens den er her. Det er kun snakk om å gi tilbake noe av fisken som er tatt ifra kyst- og fjordbefolkningen og er ikke gjenstand for noen forhandlinger.

Valgløftebrudd

– Dette er uavhengig av eventuelle avklaringer av rettighetene til fisket og er noe regjeringen kan gjennomføre før stoppen i torskefisket for de små båtene, sier Pedersen.

Han mener at fiskeriministeren ikke kan nekte å fordele kvoten ved å gjømme seg bak konsultasjonene mellom Sametinget og departementet.

– Tidligere fiskeriminister Helga Pedersen valgte å løfte denne saken frem i valgkampen. Noe annet vil være et løftebrudd som er kommet ensidig fra Arbeiderpartiet i stortingsvalgkampen, avslutter Geir Tommy Pedersen.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli