Hopp til innhold

Sametinget uten visepresident, mener opposisjonsleder

Opposisjonsleder Aili Keskitalo (NSR) har ikke tro på den nye «regjeringsordningen» til Sametinget.

Egil Olli og Aili Keskitalo
Foto: John Henrik Guttorm / NRK

I dag bestemte flertallet på Sametinget å danne en regjeringslignende ordning på Sametinget.

Det medfører at presidenten, og fire rådsmedlemmer ikke skal sitte i Sametinget slik som i dag.

– Først og fremst slipper rådsmedlemmene å behandle samme sak 3 ganger. En annen ting er at vi kan forbedre og effektivisere det politiske arbeidet, og saksbehandlingen. Det kommer samfunnet til gode, det hevder sametingspresident, Egil Olli.

Øker utgiftene

Leder for Norske Samers Riksforbund (NSR), Aili Keskitalo, tror ikke den nye ordningen vil ha noen positiv innvirkning for samer flest. Hun mener derimot at forretningsordenen kan ha en fordyrende effekt på Sametinget.

– Jeg tror ikke den nye ordningen vil gjøre noe bedre for samiske stemmegivere, men heller øke Sametingets utgifter, og fordyre den politiske saksbehandlingen.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR) mener Sametinget nå står uten visepresident.

Foto: John Henrik Guttorm / NRK

Keskitalo savner også et kostnadsoverslag fra flertallet, noe hun enda har til gode å få se.

- Sametingets flertall har ikke ønsket å vise noe budsjett, som viser hvilke nye utgifter den nye ordningen medfører, det syns jeg er beklagelig.

Kan virke fordyrende

Sametingspresidenten er enig i at ordningen i seg selv kan virke fordyrende, men tror ikke Sametinget får økte utgifter når man ser på helheten.

– Det blir dyrere når man får nye representanter i plenum. Man estimerer at hver representant koster rundt 200.000 kroner i året, i gjennomsnitt. Men allikevel tror jeg ikke det blir dyrere, da systemet og saksbehandlingen bør fungere bedre.

Bedre arbeidsvilkår

Keskitalo kan forstå at rådsmedlemmene vil få en bedre arbeidshverdag, men ser allikevel ikke hvordan den nye ordningen skal forbedre saksbehandlingen for samene.

– Jeg ser ikke hvordan saksbehandlingen og det politiske arbeidet skal bli bedre, men jeg forstår at rådsmedlemmene får en enklere arbeidshverdag, og det kan jo kanskje være bra for det samiske samfunnet?

Ingen visepresident

Opposisjonslederen er meget klar på et punkt, hun mener at den nye forretningsordenen ikke tar for seg visepresidenten.

– Jeg tolker det dithen at vi ikke har en visepresident i sametinget. Visepresidenten er ikke nevnt med et ord i den nye forretningsordenen.


På spørsmål om hvorfor det ikke står skrevet noe om visepresidenten i den nye forretningsordenen, svarer Olli at det blir opp til han, å velge visepresident.

- Det er kun presidenten som skal velges av sametinget i plenum. Så er det opp til presidenten å utnevne de andre rådsmedlemmene, også visepresidenten.

Ingen forskjell

Ifølge sametingspresidenten, vil ikke den nye ordningen forandre på hvem som skal sitte i rådet.

– Når den nye forretningsordenen er i drift, er Laila Susanne Vars visepresident, og de andre rådsmedlemmene, Ellinor Marita Jåma, Marianne Balto og Vibeke Larsen vil fortsette i rådet, det blir ingen forskjell, mener Olli.

Egil Olli svarthvitt

Sametingspresident Egil Olli, er enig i at ordningen kan virke fordyrende.

Foto: John Henrik Guttorm / NRK

Korte nyheter

  • Eai boahtán ovtta oaivilii boraspiredoaibmabijuin

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de bivdiba NBR ja Sámediggi guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

  • Unjárgga gielddastivra: – Doarjut guollebivdiid miellačájehemiid

    Unjárgga gielddastivra lea almmuhan cealkámuša dan nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa birra - mas lea sáhka guollebivdoeriid juohkimis Norggas.

    Stuorradiggi lea gieskat meannudan ášši ja dan maid sii sohpe, lea suhttadan guollebivdiid riddoguovlluin davvin.

    Earret eará eai leat sin mielas earit vuoiggalaččat juhkkojuvvon ja oaivvildit ahte liigeearit, mat lávejit báhcit olgoriikafatnasiid bivddus, ledje galgat boahtit riddoguolásteddjiide buorrin, eai ge daid stuorra áhpebivdofatnasiidda, nugo Stuorradikki eanetlohku mearridii.

    Suhtuin leat guollebivdit Finnmárkkus gidden hápmaniid ja cakkadan fanasjohtolaga rittus.

    Unjárgga gielddastivra doarju guollebivdiid davvin.

    – Kvohtadieđáhus beahttá oalát riddu- ja vuotnaguolásteddjiid. Dán bivdojoavkku dienas unnu sakka ja čuohcá garrasit sin ruhtadillái. Sáhttet vel reastaluvvamat dás šaddat, cealká Unjárgga gielddastivra.

    Nesseby havn, Kløvnes
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK
  • Nesseby mener kvotemeldinga svikter fjord- og kystfiskere

    Kommunestyret i Nesseby stiller seg bak fiskerne som aksjonerer langs kysten. Det skriver de i en pressemelding.

    – Etter kommunestyret mening, svikter kvotemeldinga kyst- og fjordfiskerne. For fiskerne i vår kommune, betyr kvotemeldinga at inntektsgrunnlaget reduseres kraftig. Inntektstapet er så dramatisk at det er fare for konkurser for mange fjord- og kystfiskere, og dette bekymrer kommunestyret i Unjárgga gielda/Nesseby kommune.

    Kommunestyret støtter fiskerne som i dag aksjonerer mot den manglende omfordelinga av fiskeressursene som kvotemeldinga legger opp til.