Hopp til innhold

Går imot en sammenslåing av høgskolene i Finnmark

– Forslaget er både historieløst og uten visjoner for samisk høyere utdanning, sier NSR-leder Aili Keskitalo. Også Høyre er kritisk til dette.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, tror at regjeringen vil tvinge Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark til sammenslåing, hvis skolene ikke planlegger sammenslåing selv.

– Skritt 20 år tilbake

Aili Keskitalo

NSR-leder Aili Keskitalo

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Norske Samers Riksforbund (NSR) avviser direktivet fra Aps parlamentariske leder Helga Pedersen, om at Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark skal sammenslåes, enten frivillig eller med tvang.

NSR-leder Aili Keskitalo mener at forslaget både er historieløst og uten visjoner for samisk høyere utdanning.

Keskitalo sier at Samisk høgskole ble etablert som en egen institusjon i 1989, etter at samisk lærerutdanning hadde hatt trange kår i ekteskapet med Alta lærerhøgskole.

– Dette har vært prøvd før, og vi ser forslaget til en slik sammenslåing som er skritt 20 år tilbake i tid.

Viktig del av selvbestemmelse

Keskitalo sier at Arbeiderpartiet tydeligvis ser på Samisk høgskole som en regional høgskole for Finnmark, og ikke som et framtidig allsamisk universitet.

– Dette står i skarp kontrast til høgskolens egne visjoner, og de planene Sametinget og Samisk Parlamentarisk Råd har for Samisk høgskole.

Keskitalo peker også på at etableringen av egne utdanningsinstitusjoner og retten til innflytelse på utdanningssystemet er en viktig del av den samiske selvbestemmelsen, bl.a. forankret i ILO 169.

Elisabeth Aspaker

Stortingsrepresentant for Høyre og Høyres fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Elisabeth Aspaker.

Foto: CF-Wesenberg + 47 900 25 255
Reagerer sterkt

Også Høyre reagerer sterkt på at Ap nå truer høgskolene i Finnmark med tvangssammenslåing.

Stortingsrepresentant for Høyre og Høyres fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Elisabeth Aspaker, synes at Helga Pedersens standpunkt er uforståelig fordi Stortinget for et par år siden behandlet "Stjernø-utvalget" og den gang var det bred enighet om at nye sammenslåinger i høgskolesektoren i såfall skulle komme som et resultat av initiativer fra høgskoler og universiteter selv og basert på frivillighet.

– Dette er et klart brudd på Stortingets behandling av "Stjernø-utvalget" mot slutten av forrige stortingsperiode, sier Aspaker.

– Svekker miljøet

Aspaker mener at det er arrogant å true med tvangssammenslåing og overkjøre høgskolene, slik Helga Pedersen tar til orde for.

– Det er helt galt og uakseptabelt dersom Helga Pedersen og Ap nå vil instruere Samisk høgskole og Høgskolen i Finnmark til å slår seg sammen. Det er mer til skade enn gavn å tre nedover høgskolene løsninger de ikke ser seg tjent med selv. Høyre frykter at dette snarere vil skape uro og svekke miljøet ved Samisk høgskole, sier Aspaker.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.