Hopp til innhold

Rystet over Fylkesmannen

Sametingsrepresentant er rystet over at Fylkesmannen i Nordland fortsatt ikke har klart å gi klarsignal for bygging av reingjerdet over Saltfjellet.

Sametingsrepresentant Miriam Paulsen (NSR)
Foto: Pressebilder NSR

Hoderystende

Sametingsrepresentant Miriam Paulsen (NSR) fra Vesthavet valgkrets er hoderystende til at Fylkesmannen ennå ikke har gitt klarsignal til å bygge et gjerde på begge sider av Saltfjellet for å minske reinpåkjørslene.

I går ble ti rein meid ned av toget , og så langt i vinter er rundt 50 rein togdrept.

Paulsen blir ikke mindre provosert over at dette trekker ut i tid, all den tid hun vet at det er bevilget penger til prosjektet, men at miljøvernhensyn må gå foran.

Både dyrene og næringa lider

Sametingsrepresentanten synes det er svært oppsiktsvekkende at det ikke blir gjort mer for å hindre disse gjentagende tragediene.

– Det er svært beklagelig at Fylkesmannen har måttet stoppe dette. Nå må etaten ta dette ad notam, og få dette ryddet av veien slik at bygginga av gjerdet kan komme i gang så snart som overhode mulig. Det er jo så beklagelig at dette går ut over både dyrene, og den samiske næringa. De har mistet nok. Det er jo forferdelig at det går så mye dyr tapt før Fylkesmannen tar affære. Pengene er jo bevilget. Så det er jo bare å sette i gang, sier Miriam Paulsen som også mener Sametingsrådet nå må på banen.

Tvinges fram


Miljøvernsjef Roar Høgseth hos Fylkesmannen i Nordland tror oppmerksomheta rundt reinpåkjørslene, og presset om å få gjerdet på plass, vil nærmest tvinge fram en løsning til neste vinter. Høgseth avventer svar fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) som behandler klagesaken fra Norges Naturvernforbund og Norsk Ornitologisk Forening om oppsettinga av dette fem kilometer lange gjerdet på Saltfjellet.

Andre hensyn

Fylkesmiljøvernsjefen mener det må tas hensyn til andre interesser, og at man finne en plassering og utforming på gjerdet som ivaretar andre interesser også.

– Vi sa ja til søknaden om fem kilometer gjerde mellom Stødi og Sørelva, men siden det ikke var gjort noe vurdering av konsekvnesene for miljøet, måtte Jernbaneverket også foreta en vurdering av det før gjerdet kan bygges. Og det er en jobb man må gjøre uavhengig av hva slags lovverk som gjelder. For vi har en ny naturmangfoldlov som sier at slike ting skal være vurdert før man setter i verk tiltak, sier fylkesmiljøvernleder Roar Høgseth hos Fylkesmannen i Nordland.

Finner nok en løsning

Høgseth sier seg enig om fortgang i saka, og så snart DN har ferdigbehandlet den, vil fylkesmiljøvernsjefen innkalle Jernbaneverket og kommunene, sammen med Reindriftsforvaltninga, for å finne en løsning på dette. Høgseth vil også vurdere å innkalle Vegvesenet til dette møtet.

– Så store tap det har vært det siste året, så må man sette i verk tiltak, og så må man finne ut hvor man skal starte med tiltakene, og hvordan det skal gjennomføres uten at andre skal bli skadelidende, sier fylkesmiljøvernlederen.

Les også: Vil ha slutt på byråkratiet

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.