Hopp til innhold

– Må utrede bruken av arealer i fjordene

NSRs Sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen fremmet i forrige uke et forslag i sametinget, om bruken av sjøarealene i samiske områder.

Geir Tommy Pedersen
Foto: Thor Thrane / NRK

Sametinget vedtok forslaget og nå nedsettes det et utvalg som skal utrede disse rettighetene og kravene.

HØR: Geir Tommy Pedersen om fjordarealer

"Bit for bit" politikk

NSR frykter en såkalt "bit for bit" politikk i bruken av sjøarealene kan føre til ubotlige skader for fjordsystemer og viltlevende marine arter.

NSR ber om at Sametingsrådet snarest tar kontakt med sentrale myndigheter med sikte på at det snarest igangsettes et arbeid med å avklare rettighetene til bruken og forvaltningen av sjøarealene i sjøsamiske områder.

Geir Tommy Pedersen mener at økt bruk av fjord- og sjøområdene har økt konfliktnivået mellom ulike brukere og interesenter.

– Vi ber om at det avklares hvem som har rett til å bruke fjorden, sier Pedersen.

Kamp mot økonomiske krefter

Pedersen mener man i mange saker må se på bruksretten i fjordområdene, hvor man ser en kamp mot sterke økonomiske krefter som går på bekostning av de som bor ved fjordene.

Fiskeoppdrett, som torsk og laks, andre instalasjoner og store interesser for vannkraftverk og vindmølleparker til havs, er noe NSR ser som trusler mot fjordbefolkningen.

NSR mener det bør være volumavgift eller en arealavgift som eierne av fiskeoppdrettsanlegg betaler.

– Denne avgiften bør gå til kommunene eller andre i nærområdet, for bruken av fjordene, sier Pedersen, som synes det er rimelig at de får noe igjen.

Ikke til de rike

NSRs sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen mener det er viktig at nærområdene sitter tilbake med noe etter inngrepene i fjordområdene og mener det er galt at rike eiere stikker av med hele gevinsten.

Pedersen fikk gjennomslag for forslaget i Sametinget noe han er meget glad for.

– Jeg er glad for at Sametinget støttet forslaget og at vi kan jobbe videre med dette, avslutter Pedersen.

Korte nyheter

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat
  • Staate båantide 2,62 millijardh kråvnah faalehte.

    Les på norsk.

    Staate båantide aktem faalenassem vadteme 2,62 millijardh kråvnajgujmie laanteburrierååresjimmine.

    Daate maahta aktem baalhkalissiehtahkem vedtedh 70 000 kråvnine fïerhten jaepie, Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente pressebïevnesisnie tjaala .

    Departemente aaj tjaala faaleldahke sæjhta gåhkoem giehpiedidh jeatjah dåehkiej vööste 45 000 kråvnajgujmie .

    Båantah sov krïevenassem luhkie biejjiej juassah deellin , gusnie 3,9 millijardh kråvnah krïevin.

    Bonde harver jordet
    Foto: Ole Andreas Bø
  • Staten tilbyr bøndene 2,62 milliardar kroner

    Staten har gjeve bøndene eit tilbod med ei ramme på 2,62 milliardar kroner i jordbruksforhandlingane.

    Det kan gi ein inntektsauke på 70.000 kroner per årsverk, skriv Landbruks- og matdepartementet i ei pressemelding.

    Departementet skriv også at tilbodet vil redusere gapet mot andre grupper med 45.000 kroner, som er ein tredel av det utrekna inntektsgapet.

    Målet er at gapet skal bli tetta innan 2027.

    Bøndene leverte kravet sitt for ti dagar sidan. Dei kravde 3,9 milliardar kroner i jordbruksoppgjeret.