Hopp til innhold

Etterlyser bedre samarbeid mellom grensene

I dag ble Sametingets ungdomskonferanse avsluttet. Konklusjonen er at samiske ungdommer blant annet etterlyser større samarbeid mellom samiske utdanningsinstitusjoner over landegrensene.

Deltakerne på Sametingets ungdomskonferanse 2009

Deltakerne på Sametingets ungdomskonferanse 2009

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Arbeidsgruppen til Sametingets ungdomspolitiske utvalg la fram det samlede resultatet til de forskjellige arbeidsgruppene om hva de synes er viktig i temaet utdanning.

I resolusjonen etterlyser de et større samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i Norden, de vil at samisk ungdom skal lettere kunne ta hele eller deler av utdanningen i nabolandene.

- Det bør utarbeides en oversikt over hvilke samiske utdanninger som tilbys i Norden, dette for å gjøre det lettere å velge utdanning, sa arbeidsgruppa under presentasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Presentasjonen av resolusjonen

Presentasjonen av resolusjonen

Foto: Sigve Nedredal / NRK

- Mindre hindringer av grensene

Nestleder Mats Jonas Pavall i SUPU sier at det er viktig at landegrenser ikke hindrer samisk ungdom i å ta den utdanningen de ønsker.

- Det bør ikke være slik at ungdom hindres i å ta en utdannelse i et annet land på grunn av for eksempel at de ikke får støtte til utdanningen, sier Pavall.

- Viktig å høre på de unge

Kirsti Guvsám

Kirsti Guvsám (NSR)

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingsrepresentant Kirsti Guvsám i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen på Sametinget var invitert til å delta på konferansen. Hun er godt fornøyd med konferansen.

- Dette har vært kjempeinteressant, og det er flott å se at det finnes så mange flinke samiske ungdommer, sier Guvsám.

Hun sier at slike konferanser er viktig fordi da får de kjennskap til unges syn i forskjellige temaer som de kan fremme på Sametinget.

Forskjellige samiske språk som valgfag

Et annet forslag i resolusjonen er at det bør være mulig å velge flere forskjellige samiske språk som valgfag på skolen. Det vil si at de som for eksempel har nordsamisk som morsmål skal få muligeten til å lære seg lule- eller sørsamisk.

Guvsám synes det er en god idé:

- Dette er et veldig viktig og godt forslag, sier hun.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK