Hopp til innhold

Truer med å avvise finnmarksloven

Sametinget kan i praksis forkaste finnmarksloven hvis sjøsamiske fiskerirettigheter ikke blir lovfestet. NSRs leder Aili Keskitalo advarer Sametinget mot å gjøre det.

Aili Keskitalo og Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Da Sametinget i sin tid aksepterte finnmarksloven, så var det med en klausul om at sjøsamiske og fjordfiskernes rettigheter til fiskeressursene skulle utredes og lovfestes.

– Hvis disse rettighetene ikke blir vurdert og behandlet av Stortinget slik finnmarksloven ble, så betyr det at loven ikke er en helhetlig lov, sier sametingspresidenten.

Kan avvise loven

Norske Samers Riksforbunds(NSR) leder Aili Keskitalo bekrefter at det ble enigheter om noen klausuler mellom regjeringen og Sametinget i behandlingen av finnmarksloven.

Aili Keskitalo

NSRs leder Aili Keskitalo

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Sametinget forhandlet frem en klausul om at hvis Sametinget akspeterte finnmarksloven slik den ble fremmet for Stortinget våren 2005, så ville Stortinget vedta om at samenes og fjordfiskernes rettigheter skulle utredes med det som mål om en lovfesting av fiskerettighetene, sier Keskitalo.

– Hvis disse rettighetene blir avvist og ikke blir behandlet av norske myndigheter, så betyr det i praksis at Sametinget kan avvise hele finnmarksloven. Men en slik avvisning fra Sametinget vil NSR sterkt advare mot, sier Aili Keskitalo.

HØR: Aili Keskitalo

Hun viser til at finnmarksloven er ganske ny og ikke populær blant endel finnmarkinger og myndighetene.

– Sametinget må være veldig forsiktig med å fronte en slik tanke. Det kan tenkes at Sametinget ville tape mye ved å fremme en avvisning av hele finnmarksloven. Kanskje myndighetene vil appludere en slik avvisning fra Sametinget, sier Keskitalo.

Ønsker å slippe

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingspresident Egil Olli, Arbeiderparti(Ap) mener også at finnmarksloven ikke er fullverdig som lov før fjordfiskerettighetene er lovfestet av Stortinget.

– Jeg var selv med og forhandlet med myndighetene om dette, og det ble gitt helt klare løfter om at fjordfiskerettighetene i Finnmark skulle utredes og lovfestes. Dette løftet kan ikke myndighetene ha glemt, sier Olli.

HØR: Egil Olli

Han håper at Sametinget slipper å behandle finnmarksloven på nytt.

– Men det er helt klart fra Sametingets side at fiskerirettigheter til fjordfiskerne i Finnmark skal lovfestes, enten i finnmarksloven eller i form av en annen lov, sier president Olli.

Korte nyheter

  • Figenschau blir ny regiondirektør i Innovasjon Norge

    Anne Berit Figenschau fra Tromsø er ansatt som ny regiondirektør i Innovasjon Norge Arktis.

    – Jeg brenner for at vi skal utnytte de enorme mulighetene som ligger i Troms, Finnmark og Svalbard, slik at vi kan skape nye, grønne og lønnsomme næringer og attraktive arbeidsplasser, sier Figenschau.

    Det var stor interesse for stillingen som ny regiondirektør.

    I sin nye rolle skal Figenschau lede over 30 kolleger ved kontorer både i Vadsø, Alta, Kirkenes og Tromsø.   

    Figenschau starter i jobben som regiondirektør 10. juni 2024.

    Anne Berit Figenschau
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Valget underkjennes – Valgte for få kvinner i styret

    Da Tanavassdragets fiskeforvaltning hadde åpent møte 24. april, skulle et nytt styre velges.

    På forhånd har det vært interne krangler, og etter møtet var reaksjonene også kraftige.

    Ingen kvinner ble nemlig valgt inn i styret bestående av ni personer. Det til tross for at valgnemnda foreslo flere kvinner.

    Nå er det klart at Klima- og miljødepartementet griper inn, og erklærer valget i TF for underkjent.

    Departementet skriver i et brev til fiskeforvaltninga:

    «Departementet ber TF snarest rette opp i disse forholdene, og sørge for at minst to av laksebreveiernes representanter er bosatt i hver kommune, og at minst fire representanter i TF er kvinner.»

    De viser i brevet også til at styrevalget hverken følger Tanaforskriften, og kan bryte diskrimineringsloven.

  • Positive til å bli samisk kommune

    Flere Nord-Troms ordførere er positive til at kommunen deres blir samisk språkforvaltningskommune for å styrke samisk språk og kultur.

    Ordfører i Kvænangen er positiv til at kommunen kan bli en del av samisk språkforvaltningsområde:

    – Vi har ikke diskutert det politisk, men allerede i dag oppfyller kommunen kravene til å være en del av samisk språkforvaltningskommune. Spesielt det laveste nivået som samisk språkstimuleringskommune, sier ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen.

    Johansen sier de har tverrpolitisk enighet om å løfte det samiske og det kvenske. Og de har gode erfaringer med å satse på mangfold.

    Satsing på mangfold demper konflikter
    – Det har god effekt på befolkninga når man løfter mangfoldet. Det er med på å normalisere det og fjerne mange av de konfliktene som har vært tidligere, sier Johansen.

    Nordreisa også positiv
    Ordfører i Nordreisa, Hilde Nyvoll, er i utgangspunktet positiv etter at Sametinget har endra kravene til språkforvaltningskommunene.

    – Det er absolutt interessant for oss, for både Nordreisa og de andre Nord-Troms kommunene. Vi ønsker å bygge rundt språk og kultur i samisk og kvensk. Det er en viktig identitet for oss, sier ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa kommune.

    – Vi har invitert sametingsrådet til Nordreisa for å få vite høre hva som kreves av kommunene og hva Sametinget bidrar med. Deretter kan vi ta en politisk vurdering.

    Usikker i Skjervøy
    I Skjervøy kommune er det færrest samisk elever i hele Nord-Troms. Kun tre elever. Det viser kartleggingen Campus Nord-Troms offentliggjorde på seminaret «Krafttak» for samisk og kvensk i oppvekstsektoren i Nord-Troms.

    Ordfører i Skjervøy er usikker på om det er rett for kommunen å bli en samisk språkforvaltningskommune:

    – Jeg kan for lite om dette til å kunne svare på det, sier ordfører Ørjan Albrigtsen. Han tror kommunen kan gjøre mange ting for å løfte samisk språk uten å være en del av språkforvaltningsområdet.

    Det er Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen som inviterer og oppfordrer kommunene i Nord-Troms til å bli kommuner som styrker og utvikler samisk språk ved å bli språkstimuleringskommuner. Dette skjedde på seminaret krafttak for samisk og kvensk i Nord-Troms som ble arrangert av Campus Nord-Troms i Kåfjord.

    Flere ordførere, politikere og ansatte i kommunene deltok på seminaret.

    Ordfører i Nord-Troms i panel.
    Foto: Mona Solbakk