Hopp til innhold

– Mottatt som helter

Hans J. Eriksen (73) har sin egen tolkning av Fremskrittspartiet (Frp) sin popularitet på Sametinget.

Hans J. Eriksen.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har det veldig fint her i Karasjok. Vi får bra mat og hotellrommene er flotte. Valget ble enstemmig vedtatt uten merknader. Hans Eriksen er veldig populær her og vi i Fremskrittspartiet er mottatt som helter.

Det forklarte sametingsrepresentant Hans J. Eriksen da Frp sin listekandidat i Valgkrets 1 , Anja Aslaksen , i formiddag ringte for å høre om sametingets plenum hadde godkjent gjennomføringen av valget i denne valgkretsen. Det var nemlig en stund tvil om Aslaksen sin samiske bakgrunn og derfor kunne Frp sin liste i valgkretsen bli underkjent , men slik gikk det altså ikke.

Vil legge ned Sametinget

FrP er med sine tre representanter det tredjestørste partiet på Sametinget 2009-2013. Bare Arbeiderpartiet (Ap) med fjorten og Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SfP) med tretten representanter er større. Árja er like stort som Frp med tre representanter.

Fremskrittspartiets hovedsak i samepolitikken er å legge ned samenes eget folkevalgte organ, Sametinget, som partiet mener er udemokratisk. Dette budskapet har da også ført til enorm fremgang for partiet i den nordligste delen av landet i de to siste stortingsvalgene.

– Vi vil ikke ødelegge det samiske samfunnet til tross for at vi går inn for å legge ned Sametinget. Sametinget har vi jo bare hatt i 20 år og jeg er en aldrende mann som vet at vi samene klarte oss godt alle de årene vi ikke hadde dette parlamentet, sier Frp-samen.

– Håper på et konstruktivt Frp

Hans J. Eriksen har lang fartstid i politikken. Han har vært medlem i både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Lenge var han også den ubestridte lederen i den reaksjonære samiske organisasjonen Samenes Landsforbund (SLF).

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Da det ble snakk om å etablere et eget folkevalgt organ for samene på 1980-tallet fikk jeg øynene opp for Fremskrittspartiet. Carl I. Hagen hadde jo samme syn som meg i denne saka, forklarer Eriksen.

Den parlamentariske lederen i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, ønsker Frp velkommen til Sametinget, selv om hun er helt uenig i partiets samepolitikk.

– Det en ny situasjon for Sametinget og selvsagt også for Frp. Jeg håper at de vil bruke kreftene sine til å fremme det samiske samfunnet. Derfor er jeg spent på hvilke saker vi er enige om når den politiske hverdagen kommer, sier Keskitalo.

Aud Marthinsen

Aud Marthinsen (Frp).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Vi er ikke kommet hit for å lage problemer for det samiske samfunnet. Vi er i Sametinget for å fremme det samiske språket og samisk kultur, understreker Hans J. Eriksen.

Under tirsdagens konstituering av det sjette Sameting stemte imidlertid Frp sine tre representanter mot både flertallets (Ap, Árja, Samer bosatt i sør, Nordkalottfolket og Åarjel-Saemiej Gielh) (ekstern lenke) og Norske Samers Riksforbunds/Samefolkets partis (ekstern lenke) forslag til politisk plattform for et nytt sametingsråd.

Aud Marthinsen forklarte på sametingets talerstol at grunnen til det var at Frp ikke kan godta en politikk som "forskjellsbehandler" folkegrupper og som gir "særrettigheter" til bestemte grupper. Hun nektet å forklare hva hun mente med dette til tross for flere spørsmål fra andre representanter i salen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK