Hopp til innhold

En million kroner til kulturminner

– Gledelig at Mortensnes kulturminneområde får en millon kroner over statsbudsjettet, sier sametingrepresentant Gunn-Britt Retter (NSR/SáB).

Gunn-Britt Retter
Foto: NSR

Regjeringen forslår å bevilge en million kroner over statsbudsjettet til Mortensnes kulturminneområde i Nesseby.

– Mortensnes kulturminneområde er et av Skandinavias rikeste og mest særegne samiske kulturminneområder, skriver Miljøverndepartementet i en pressemelding.

Boplasser fra eldre steinalder

På kulturminneområdet Mortensnes i Nesseby kommune i Finnmark finnes en rekke boplasser helt fra eldre steinalder og fram til tidlig på 1900-tallet.

Området har også rike spor etter praktiseringen av ulike religioner opp gjennom tidene, som offerplasser og gravplasser.

Området er på 1200 dekar og ble fredet av Miljøverndepartementet i 1988.

Verdifulle kulturminner

Regjeringen foreslår en million kroner til å sikre forvaltningen av disse verdifulle kulturminnene, slik at de ikke blir skadet eller går tapt.

– Her er det gode muligheter til å formidle sentrale temaer fra vårt lands lange historie til et bredt publikum, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Nesseby lagt ned et enormt arbeid

Nesseby kommune har over mange år langt ned et enormt arbeid i dokumentasjon og formidling av verdifulle samiske kulturminner gjennom området i Mortensnes.

Innsatsen lønnes nå med ekstra bevilgninger over statsbudsjettet. .

Vil på UNESCOs verdensarv liste

Det er sametingsrepresentat Gunn-Britt Retter (NSR/SáB) fra Østre valgkrets er glad for.

– Denne bevilgningen anser jeg som et skritt i retning av å styrke Sametingets og kommunens arbeid med å få Mortensnes kulturminneområde på UNESCOs verdensarv liste og etablering av formidlingssenter for Nasjonalparksenteret, sier Retter


Korte nyheter

  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av prosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Gielas orohagas leat misiid ribahan goaskimii

    Gielas orohagas Romssas leat buot misiid dán jagi ribahan goaskimii.

    Ikte go ledje ealu čohkkeme Seainnaváris, de oidne álddu aitto guoddán miesi. Muhto goaskin maid lei dastán govuhišgoahtimin miesáža.

    - De govuhišgođii miesáža ja ribadišgođii álddus miesi.

    Nu muitala Gielas boazoeaiggát Biret Inger Eira.

    Oaivvilda leat beare olu meahcceeallit

    – Mun viggen huikit, muhto goaskin ii beroštan.

    Sii vuoddjájedje dohko gos goaskin lei álddus ribadeamen miesi, muhto dakko lea gurra ja sii šadde birra vuodjit. Go sii ollejedje, de lei goaskin juo goddán miesi.

    Dán rádjái leat sii buot golbma riegáduvvon misiid gávdnan goddon.

    – Dat lea váivves dovdu, dat lea ahkit. Go juo dán rádjai leat buot gávdnan jápmán, movt de boahtá viidáset mannat dát giđđa?

    – Meahcceeallit leat nu lassánan, sihke goaskimat, geatkkit ja albasat. Goaskimat leat miehtá, ja leat guottetbáikkis juo vuordime, lohká son.

    Birasdirektoráhtas lohket leat dárbu ain lasi dutkat dan birra man stuorra vahágiid goaskin dagaha boazodollui.

    – Guhkit áigge leat geahččalan dutkagoahtit dán ášši, muhto dássážii eat leat lihkostuvvan, lohká direktoráhta seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Braa maid lohká dárkilis loguid váilut das man olu goaskimat leat ieš guđet ge fylkkain Norggas.

    Risten Inga Eira
    Foto: Privat