Hopp til innhold

– Vi trenger arbeidsplassene

Det nyvalgte sametingsrådet er positive til mineralleting i samiske områder. Visepresidenten mener gruvedrift er nødvendig for verdiskapning i det samiske samfunnet.

Sametingspresident Egil Olli får gratulasjonsklem av visepresident Laila Susanne Vars.
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Vi kan ikke motsette oss all gruvedrift, isåfall ville vi motsatt oss de samene som jobber i næringen. Vi kan ikke avvise og motsette oss våre egne.

– Og vi må dessuten akseptere at vi trenger de arbeidsplassene som gruvedrift kan gi, sier nyvalgt visepresident i Sametinget, Laila Susanne Vars (Árja).

Egne retningslinjer

Sittende Sametingspresident Egil Olli (Ap) og det forrige sametingsrådet motsatte seg den nye minerralloven som Stortinget har vedtatt.

De foreslo egne retningslinjer til hvordan Sametinget skal forhandle med gruveselskap som kommer til samiske områder. Sametinget krevde at retningslinjene skulle brukes som et vedlegg til loven, men det avviste regjeringen.

Utformer egen mineralpolitikk

Men i det nyvalgte sametingsrådets politiske erklæring som ble lagt frem for sametingets plenum i dag, er den nye mineralloven likevel tatt hensyn til. Det nye sametingsrådet vil oppmuntre til mineraldrift som bringer med seg lokal verdiskapning og som ivaretar samiske interesser.

– Det kan virke som om storsamfunnet har en forståelse av at sametinget forsøker å lage nye og egne lover, men det gjør vi ikke. Det har vi ikke makt til. Men vi kan utforme en egen mineralpolitikk på Sametinget, og det er det vi nå skal gjøre fremover, sier Vars.

Se alle saker om temaet: GULL OG MINERALER I SAMELAND


Nyvalgt visepresident Laila Susanne Vars vil likevel ikke forkaste retningslinjene som det forrige rådet sendte ut på høring.

– Vi vil se på de høringsuttalelsene som kommer inn, for det handler jo om hvilken mineralpolitikk vi ønsker å ha. Vi må vite i hvilke områder vi ikke ønsker gruvedrift og i hvilke områder en slik næring er ønskelig, sier Vars.

Høringsfristen er 1. desember 2009.

– Frykter at de har gitt opp

Aili Keskitalo
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Det største opposisjonspartiet på Sametinget, Norske Samers Riksforbund (NSR) frykter likevel at det nye sametingsrådet har bøyd seg for sentralmyndighetenes krav.

– Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal tolke dette. Det forrige sametingsrådet har tidligere vist en sterk vilje til å utforme og danne egne retningslinjer for hvordan Sametinget skal forholde seg til mineraldrift, sier leder i NSR, Aili Keskitalo.

Keskitalo sier at det nyvalgte sametingsrådet nå ser ut til å knele for myndighetene, og at de ikke vil fortsette å følge opp saken som de har lovet.

– Jeg frykter at Sametinget har gitt opp, sier hun.

– Vi er tydelige

– Det er en ubegrunnet frykt. Vi er veldig tydelige på at samiske rettigheter og interesser skal være ivaretatt før Sametinget aksepterer noen form for mineralutvinning. NSR skal selv være med i dette arbeidet med å utforme en egen mineralpolitikk på Sametinget, sier Laila Susanne Vars (Árja).

Leder i NSR, Aili Keskitalo påpeker også Sametinget har henvendt seg til internasjonale organer som FN og ILO for støtte i saken, og hun undres hvilket signal dette vil gi.

– Denne saken er også viktig for andre urbefolkninger i andre land som møter de samme utfordringene når det gjelder gruve- og mineralvirksomhet. Får vi etablert en god ordning her i Norge, vil vi være et godt forbilde og eksempel for andre, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK