Hopp til innhold

Slik vil Olli styre

Egil Olli la i formiddag fram sin tiltredelseserklæring på Sametinget.

Egil Olli
Foto: Sigve Nedredal / NRK

– På alle samfunnsområder, i hele livsløpet fra vugge til grav, skal vi sette fokus på enkeltmenneskets behov og deres hverdagsliv i sine nærområder, sa Olli da han la fram tiltredelseserklæringen .

Sametinget valgte i formiddag nytt sametingsråd og sametingspresident (ekstern lenke).

Også NSR la fram sin politiske plattform .

Fremskrittspartiets Aud Marthinsen debuterte på Sametingets talerstol hvor hun slo fast at Frp ikke ville støtte noen av erklæringene.

– La meg gjøre en ting klart; Frp skal følge opp velgergarantien vår. Vi ønsker en ny kurs. Frp vil ikke støtte noen av tiltredelseserklæringene som er lagt fram. Det er rett og slett ikke god nok politikk for folk flest, sa Marthinsen.

Aud Marthinsen

Aud Marhinsen (Frp).

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametinget skal nå debattere de politiske veivalgene for kommende fire år.

Debatten kan du følge her: Hør Sametinget direkte

Kritiserte kvinnedominansen

Frp som har tre representanter i det nye Sametinget, hevder at både Ap og NSR legger opp til en forskjellsbehandling.

Marthinsen kritiserte også kjønnsfordelingen i det nye sametingsrådet. I Ollis nye råd vil det være fire kvinner og en mann.

– At Ap står bak en innstilling med så skjev kjønnsbalanse, er kanskje den største overraskelsen. Ap har alltid fremhevet hvor utrolig viktig kjønnskvotering er. Dette holder ikke mål, sa Frps representant.

Aps Egil Olli kom ikke inn på kjønnsfordelingen i rådet da han la fram erklæringen.

– Vårt overordnede mål er et sterkt Sameting med tillit hos folket. Vi vil ha et mer åpent, mer brukervennlig og mer inkluderende Sameting, et Sameting for folket, sa Olli.
Her er hele Tiltredelseserklæringen

Vil redusere konfliktene

I erklæringen som vil bli det nye sametingsrådets politiske plattform, heter det også at partene vil bidra til at konfliktnivået mellom ulike samiske interesser reduseres gjennom etablering av arenaer som kan bidra til økt forståelse og bedre dialog i samfunnet.

– Grunnlaget for vår politikk skal utledes av vår særegne kultur, våre fellesverdier og grunnsyn, og vår historiske tilhørighet til de tradisjonelle samiske bosettingsområdene. Kulturen i disse områdene er sterkt påvirket av samisk tilstedetilværelse, blant annet gjennom måten vi bruker naturen på. Vi er opptatt av at samisk kultur skal videreutvikles på samenes egne premisser, sa Olli da han la fram erklæringen.

Flertallsgrupperingen ønsker også å synliggjøre samisk kultur i storsamfunnet.

– Vi vil derfor ha mer fokus på samiske verdier i Sametingets politikk, sa Olli.

– Ryggraden

Også NSRs gruppeleder Aili Keskitalo la fram sin politiske plattform.

– Vår visjon er mangfoldige og levekraftige samiske samfunn. Vi ønsker å ivareta og utvikle mangfoldet av de kulturelle uttrykksformer og verdisyn vårt samfunnsliv representerer. Samisk bosetting er spredt, og det er de samiske bygdene som tradisjonelt har utgjort ryggraden i samisk samfunns-, kultur- og næringsliv, sa Keskitalo.

I NSRs erklæring heter det også at man ønsker å «styrke lokalsamfunn både langs kysten og i innlandet og utvikle disse til arnesteder for samiske verdier og livsutfoldelse.»

Likevel har NSR også fokus på samer i byene:

– Flere og flere bosetter seg eller vokser opp i byer og tettbygde strøk. Like viktig er det å gi disse et samisk livsgrunnlag, både språklig, kulturelt og yrkesmessig.

Her er hele NSRs politiske plattform

Følg debatten her: Hør Sametinget direkte

Korte nyheter

  • Skal forske på hvordan The Quartz Corp påvirker lulesamisk språk og kultur

    Det er satt i gang et utviklingsprosjekt rundt The Quartz Corp (TQC) og industriveksten i Hamarøy, og ett av prosjektene er et følgeforskningsprosjekt, som skal se på hvordan lulesamisk språk, kultur og identitet påvirkes av TQCs utvidelse, og hvilke spesifikke utfordringer og muligheter utvidelsen medfører for lulesamisk språk- og kulturarbeid i Hamarøy kommune.

    – Hamarøy kommune står i en omfattende industriutvikling med TQC i spissen, og i fjor økte folketallet i Hamarøy med nesten 50 nye innbyggere. Dette byr på både muligheter og utfordringer, og forskningsprosjektet kan gi oss lærdom og samtidig komme med konkrete tiltak og forslag underveis i prosessen ettersom følgeforskningen følger utviklingen over tid, skriver næringssjef i Hamarøy Johannes Sandberg i en pressemelding.

    Mandag 6. mai inviteres det til folkemøte på Árran i forbindelse med oppstart av følgeforskningsprosjektet.

    Målet med folkemøtet er bred og god forankring i lokalbefolkningen, som i stor grad utgjør respondentene i datainnsamlingen.

    Det er Nordlandsforskning, Nord universitet og Árran som sammen skal løse oppdraget.

    Bildet viser industriområdet til The Quartz Corp på Drag i Hamarøy kommune.
    Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK
  • 300 000 kråvnå bihtámsáme mánájgirjijda

    Sámedigge l juollodam 300 000 kråvnå bihtámsáme giella- ja kultuvrguovdátjij Duaddara Ráfe jårggålittjat mánájgirjijt bihtámsámegiellaj.

    Prosjækta ájggu prienntit ja almodit guhtta girjijt mánájda ja nuorajda.

    Dav tjállá bihtámsáme ådås- ja diedonæhttabielle sáltto.no.

    – Oadtjot mánájgirjijt almodit bihtámsámegiellaj la ájnnasamos majt máhttep dahkat jus galggap gielav åvddånahttet ja ælládahtátjit, dát la mihttomierre mav lip dálla jåhtuj biedjam, subtsastij bæjválasj jådediddje Duaddara Ráfen Stig Morten Kristensen NRK:aj gå biednigijt lij åhtsåm.

    Vuonan dåssju muhtem gallegattja sáhkadi bihtámsámegielav. Svierigin birrusin 30 ulmutja gielav ságasti. Unescoa milta bihtámsámegiella l duodaj ájtedum giella.

    – Bihtámsámegiellaj li dåssju gallegattja mánájgirje. Sihtap ásadit stuoráp fálaldagáv ja variasjåvnåv sjáŋŋarijs, javllá Kristensen.

    Stig Morten Kristensen er glad for at pitesamisk synliggjøres. Her fra en utstilling om pitesamiske
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Gielas orohagas leat misiid ribahan goaskimii

    Gielas orohagas Romssas leat buot misiid dán jagi ribahan goaskimii.

    Ikte go ledje ealu čohkkeme Seainnaváris, de oidne álddu aitto guoddán miesi. Muhto goaskin maid lei dastán govuhišgoahtimin miesáža.

    - De govuhišgođii miesáža ja ribadišgođii álddus miesi.

    Nu muitala Gielas boazoeaiggát Biret Inger Eira.

    Oaivvilda leat beare olu meahcceeallit

    – Mun viggen huikit, muhto goaskin ii beroštan.

    Sii vuoddjájedje dohko gos goaskin lei álddus ribadeamen miesi, muhto dakko lea gurra ja sii šadde birra vuodjit. Go sii ollejedje, de lei goaskin juo goddán miesi.

    Dán rádjái leat sii buot golbma riegáduvvon misiid gávdnan goddon.

    – Dat lea váivves dovdu, dat lea ahkit. Go juo dán rádjai leat buot gávdnan jápmán, movt de boahtá viidáset mannat dát giđđa?

    – Meahcceeallit leat nu lassánan, sihke goaskimat, geatkkit ja albasat. Goaskimat leat miehtá, ja leat guottetbáikkis juo vuordime, lohká son.

    Birasdirektoráhtas lohket leat dárbu ain lasi dutkat dan birra man stuorra vahágiid goaskin dagaha boazodollui.

    – Guhkit áigge leat geahččalan dutkagoahtit dán ášši, muhto dássážii eat leat lihkostuvvan, lohká direktoráhta seniorráđđeaddi, Anders Braa.

    Braa maid lohká dárkilis loguid váilut das man olu goaskimat leat ieš guđet ge fylkkain Norggas.

    Risten Inga Eira
    Foto: Privat