Hopp til innhold

Olli tror på president-tittelen

Nå har Egil Olli startet de avsluttende forhandlinger med samarbeidspartnerne for å danne et flertall i Sametinget.

Egil Olli
Foto: Thor Thrane / NRK

I løpet av kvelden idag, regner Egil Olli fra Arbeiderpartiet (Ap) at bindende avtaler er gjort og at han blir den neste sametingspresident.

Ap, lista Nordkalottfolket, Árja, lista Samer bosatt i Sør-Norge og Åarjel-Saemiej Gielh, sitter nå på Sametinget og formulerer en sluttavtale som binder dem til flertallssamarbeid de neste fire årene.

Lette forhandlinger

Egil Olli sier at forhandlingene har vært lette og foregått i en god tone fordi alle samarbeidspartnerne har vært enige om de viktigste politiske sakene.

– Forhandlingene har ikke vært så vanskelige at jeg noen gang underveis vurderte å avslutte disse fordi at jeg ble tvunget til å vike de viktigste prinsippene mine, sier Olli.

HØR: Egil Olli

Han sier at de er innenfor regelverket selvom det skulle bli bare han som eneste mann i det nye rådet, men Olli avviser å fortelle hvem som blir i det nye rådet, men han benekter heller ikke at det kan bli fire kvinner, med Árjas Laila Susanne Vars som visepresident.

Innser nederlaget

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Foto: Thor Thrane / NRK

Norske Samers Riksforbunds (NSR) leder og presidentkandidat, Aili Keskitalo innser at hun og partiet må sitte i opposisjonen de neste fire årene.

– Slik det ser ut nå, så er vi forberedt til å arbeide i opposisjonen og faktisk så gleder vi oss til å ta fatt på den rollen og det gir oss gode muligheter til å fremme vår politikk, sier Keskitalo.

HØR: Aili Keskitalo

– Men, det er klart at hvis det skulle bli brudd mellom de som nå forhandler, så er vi klar til å forhandle om et flertall, sier Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Måjhteme dov skaehtiebïevnese deelledh?

    Daanbiejjien lea minngemes biejjie gosse maahtah skaehtiebïevnesem deelledh. Jïs ij dam eensilaakan dorjeme, kaanne tjoerh vielie skaehtieh maeksedh.

    Dan jaepien skaehtieetaate 5,1 skaehtiebïevnesh almetjidie deelleme, jaepeste 2023. Göökte biejjieh aarebi aejkiemierien skaehtiebïevnesen deelledh, 2,8 millijovnh almetjh dam dorjeme. 4 millijovnh dam rïhpestamme.

    Jïs ih deellh, dellie skaehtieetaate tjuerieh dah bïevnesh nuhtjedh mij dah vienhtieh reaktoe.

    – Byörh vuejnedh jïs dah taalh mij joe tjåådtje leah reaktoe, jïh tjoerh ussjedidh jïs maam joem faatoes goh byörh bïevnesisnie tjåadtjodh. Maahta dïenesjimmie jallh fradrag årrodh, faageåejvie Rolf Lothe jeahta.

    Datne dïedte åtnah vuejnedh dov skaehtiebïevnese reaktoe sjædta. Jïs båajhtode sjædta, maahta konsekvensh sjïdtedh. Kaanne tjoerh vielie skaehtieh goh daarpesjh maeksedh.

    Bilde av skattemelding på dataskjerm.
    Foto: Terje Bendiksby
  • Davvi-Romssa suohkanat berrejit šaddat sámi suohkanin

    Otne bovdii sámediggeráđđi Mikkel Eskil Mikkelsen dan guhtta Davvi-Romssa suohkana šaddat sámi suohkaniin ja šaddát sámi giellahálddašanguvlui.

    -Dát suohkanat gullet sámi giellahálddašanguvlui ja mii bovdet din ohcat sámi suohkanin, logai Mikkelsen gulahallansemináras «Ražasteapmi» gos suohkaniid áirasat ságastallat mo ovdánahttit sámegiela ja kveana gielaid mánáidgárddiin ja skuvllain.

    Otne lea dušše Gáivuona suohkan oassin sámi giellahálddašanguovllus. Suohkanat maid Sámediggi dáhtošii giellahálddašanguvlui leat Návuotna, Ráisá, Skiervá, Ivgu ja Omasvuotna.

    Gáivuonas fállet 200.000 ru stipeandda studeanttaide geat váldet sámi oahpadeaddjioahpu dahje buohccedivššároahpu.

    – Dán erenoamáš stipeandaortnega eat sáhte fállat eará Davvi-Romssa suohkaniidda go eai leat giellahálddašanguovllus, logai Mikkel Eskil Mikkelsen.

    Mikkel Eskil Mikkelsen
    Foto: Mona Solbakk
  • Romssa jïh Finnmárkku jeenjemes eatneme beajsteme

    Les på norsk.

    Dah evtebe vïjhte jaepiej Romssa jïh Finnmárkku lægan fylhki goh jeenjemes eatneme beajsteme.

    Dam byjresedirektoraate bieljele, goh tjaala stoerre energijelissiebigkemh fylhkine dan boelhkesne orreme.

    Eatneme gusnie ij mij beajsteme, lea defineereme goh dajvh mij lea akte, jallh vielie kilomeeterh dubpene vg. geajnoe jallh faamoelissiebigkeme.

    Tjïeltenåejvie naturvernforbundesne, Finnmárkksne, Leif Gøran Wasskog tuhtjie daate håjnoes evtiedimmie.

    Alta kraftverk sin demning i Sautso
    Foto: Kai Erik Bull / NRK