Hopp til innhold

– Skuffende av Helga

NSR-leder Aili Keskitalo mener det er svært beklagelig at tidligere fiskeriminister Helga Pedersen avviser deler av Kystfiskeutvalgets innstilling.

Aili Keskitalo
Foto: Sigve Nedredal / NRK

Avtroppende statsråd Helga Pedersen ga fredag beskjed om at de mener det ikke er hensiktsmessig å lage en egen finnmarksfiskelov, og at lovendringer som eventuelt skulle foreslås, kan tas inn i Havressursloven.

– Det er svært skuffende at den statsråden som selv oppnevnte Kystfiskeutvalget, nå ser ut til å begrave forslaget fra utvalget, sier Keskitalo.

Pedersens partifelle, Sametingspresident, Egil Olli, er derimot ikke så sikker på at dette betyr at Kystfiskeutvalgets forslag avvises slik Keskitalo tolker det.

– Ekstra kvoter ikke nok

Kystfiskeutvalget , som ble ledet av jurist og tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, utredet rettighetssituasjonen når det gjelder saltvannsfiske i kystnære fravann og fjorder langs Finnmarkskysten. Utvalget konkluderte med at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har særskilt rett til fiske i havet utenfor Finnmark og de foreslår at denne retten gjennomføres ved en egen lov.

På sin siste dag som Fiskeriminister ga Helga Pedersen uttrykk for at regjeringen mener at en egen lov som beskytter fiskerettigheter i Finnmark ikke er hensiktsmessig. For å styrke sjøsamiske rettigheter foreslår hun en ordning med å sette av en ekstra kvote på 3000 tonn torsk i Nord-Troms og Finnmark.

Leder for Norske Samers Riksforbund (NSR) Aili Keskitalo har ikke tro på at dette vil være tilstrekkelig for å styrke den sjøsamiske befolkningens rettigheter.

Slike ekstra kvoter kan sikkert være på sin plass, men de gir jo ingen juridisk trygghet for sjøsamene om at deres fiskerettigheter er sikret for framtiden, sier hun.

– Ekstra kvoter kan jo forsvinne raskt, alt ettersom hvilke politiske vinder som blåser, og hva blir da igjen av sjøsamiske rettigheter, spør hun.

– Rettigheter må styrkes ved lov

Egil Olli

Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingspresident Egil Olli mener det helt klart vil være riktig med en ordning som sikrer at fjordfiskere i Troms og Finnmark får tilbakeført ressurser, slik at i den sammenhengen kan ekstra kvoter til nord være på sin plass. Han deler ikke Keskitalos bekymring om at sjøsamiske rettigheter ikke vil bli lovfestet:

– Det er helt klart at de som bor langs fjordene i Troms og Finnmark må få sine rettigheter slått fast i loven, sier Olli.

Jeg har selv fått det forklart fra Pedersen at selv om regjeringen ikke ønsker en egen finnmarksfiskelov, så vil kystbefolkningens rettigheter i nord bli styrket gjennom Havressursloven, sier Olli.

Pedersen har også uttalt at regjeringen er opptatt av å følge opp Kystfiskeutvalgets oppfordring om å få på plass fiskerireguleringer som gjør at sjøsamer og andre som bor i Finnmark og Nord-Troms kan overleve.

– Kan havne i skuffen

På tross av uttalelsene fra avtroppende fiskeriminister er Keskitalo likevel urolig for hva som nå kommer til å skje med Kystfiskeutvalgets utredning.

– Jeg tolker denne manøveren fra avtroppende fiskeriminister dit hen at ansvarlige myndigheter nå kommer til å la Kystfiskeutvalgets forslag bli liggende i skuffen, sier Keskitalo.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.