Hopp til innhold

Vars válgavuoiti

Árjja Laila Susanne Vars lea dán jagi válgavuoiti, ja beassá dál mearridit geainna hálida Sámedikki eanetlogu hukset.

Laila Susanne Vars

Laila Susanne Vars illuda válgaija.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Árja šattai stuorámus bellodahkan Ávjovári válgabiirres, gos bellodat faskii badjel 20% jienain

Ođđa bellodat faskii riikkadásis golbma mándahta, ja lei dušše čieža jiena duohken njeallját mándahta oažžut.

Ja dál sáhttáge Árja mearridit Sámedikki eanetlogu. Sihke NSR ja bargiidbellodat ferteba Árjjain ovttasbargat oažžun dihte eanetlogu.

Árjja presideantaevttohas Laila Susanne Vars lohká leat menddo árrat mearridit goappáin bellodagain hálida ovttasbargat.

– Mii leat lohkan čađat ahte politihkka dat lea dehálaš. Seammás gal fertet vuiget ahte ii bellodaga politihkka boađe oidnosii jos doppe eai leat olbmot geat dan fievrridit. Mii eat sáhte luoitit ollásit NSR:a ja Bargiidbellodaga min politihka ovddidit, min olbmot ferteji dan dahkat, lohká Vars.

Bargiidbellodat stuorámus

Varraseamos logut čájehit goitge, ahte Bargiidbellodat lea stuorámus joavku Sámedikkis 14 áirasiin. Nubbin stuorámus ges lea Norgga Sámiid Riikkasearvi 13 áirasiin.

NSR presideantaevttohas Aili Keskitalo gal lea jo fállan ovttasbargat Árjjain.

– Mun lean dadjan Laila Susanne Varsii ahte jos dat hálidit ságastallat vejolaš ovttasbarggu, de mii gal leat gergosat, lohka Keskitalo

Egil Olli čuojahastii mannan ija jo Varsii, muhto biehttala ahte lei bivdaleamin ovttasbarggu.

–Lei lunddolaš sávvat sutnje buori válgga go dagai nu buorre válgga. Dan mii leat dahkan, eat maidege eará, lohká Olli.

Ovddádusbellodat meinnestuvvan

Hans J. Eriksen

Ovddádusbellodaga Hans Eriksen

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Ovddádusbellodatge lea vuostaš geardde Sámedikkeválggain ja ožžot golbma mándahta.

Dat ahte sii hálidit heaittihit Sámedikki ii oro baldán sápmelaččaid jienasteames bellodaga.

Nuortaguovllu válgabiires lea sámepolitihkkálaš veterána Hans Eriksen ožžon ovtta Ovddádusbellodat mándahta.

– Hirbmat illudahtti ahte Ovddádusbellodat lea vuostaš válggas jo fasken golbma mándahta. Mis lea duođai meinnestuvvan válga, lohká Eriksen.

Johttisámiid listtu oažžu guokte áirasa, Sámi Álbmotbellodat, Nordkalottfolket, Sámit Lulli-Norggas ja Åerjel Samiej Giel ges ovtta áirasa guhtege.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK