Hopp til innhold

Intet nytt

Ingen av presidentkanditatene brukte mulighetene til å fremme nye politiske mål for de neste fire årene. Keskitalo og Olli brukte TV-debatten til å krangle om hvem som hadde gjort mest og ikke om hvem som ville gjøre mest.

Thor Thrane kommenterer presidentduellen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

KOMMENTAR: Thor Thrane, NRK Sámi Radio

Egil Olli (Ap) klarer aldri å angripe eller ansvarliggjøre NSR for det de har gjort eller ikke gjort i løpet av de 18 årene NSR har styrt Sametinget. Istedenfor går han i den fella at han prøver å skryte av hva Ap og han har gjort i løpet av to år.

LES OGSÅ: En av dem blir president

Det blir mye snakk om forskjellige handlingsplaner, prosjekter og konsultasjonsavtaler med forskjellige politiske instanser som de har satt igang.

Olli nevner ikke med et ord om hvorfor NSR og Keskitalo ikke har iverksatt disse planene og avtalene som han mener er så viktige.

NSRs Aili Keskitalo lar Olli snakke og forklare uten å avbryte, men får nærmest uforstyrret angripe og beskylde Ap for at alt det Ap har gjennomført, ja det er takket være ved hjelp av NSR.

LES OGSÅ: – Mektig lei av å høre at vi styres fra Youngstorget

Ydmyk

Keskitalo er ydmyk når hun forklare hvorfor hun og NSR ikke fortsatte flertallssamarbeidet med de fire enkeltmannslistene etter valget i 2005.

Hun ber velgerne gi henne og NSR fornyet tillit til å styre Sametinget etter årets valg. Men hun svarer unnvikende om hvem NSR eventuelt vil samarbeide for å danne et flertallsstyre.

Aili Keskitalo har under hele valgkampen brukt Ollis tilhørighet til Ap, og at det er Ap sentralt som styrer Olli og samepolitikken på Sametinget som et hovedargument på hvorfor NSR er best egnet til å styre Sametinget.

Passiv

Egil Ollis motsvar om at det ikke er Youngstorget som styrer han og partiet i Sametinget, blir puslete når han forklarer hvor godt samarbeidsklima de fra Ap har i sametingsrådet.

– Vi fem i rådet har vært veldig enig oss i mellom, sa Olli.

Alt annet ville jo være sensasjonelt hvis fem medlemmer i rådet fra samme parti ikke hadde vært enige.

Det virker litt uforståelig hvorfor Olli ikke trekker frem at hvor mye han og Ap i Sametinget har samarbeidet med NSR i 18 år om å få Ap-statsråder og andre sentrale partifolk til å heve Sametingets status. Blant annet finnmarksloven, kystutvalgets utredninger, utredning av samiske rettigheter utenfor Finnmark osv.

Tidliger har Olli nærmest triumferende brukt samhørigheten til partiet på Youngstorget som den beste garantien for den beste politikken for samene.

Olli velger heller å skryte av NSR og hvor god støtte NSR har gitt Ap de to årene de har regjert i mindretallet.

Ingen vant, men Olli tapte

I dueller skal det som oftest kåres en vinner, men i denne tv-sendte duellen er det vanskelig å avsi en slik dom.

Mulighetene til å fronte sine politiske løfter og visjoner for de neste fire årene misbrukte begge. Eller så mente de at de ikke var så viktige for å vinne velgerne.

Aili Keskitalo er flink med bruken av få ord til å få Egil Olli i forsvarsposisjon istedenfor å fremheve resultater Ap har fått i løpet av to år, mot NSRs resultater i løpet av 18 år.

Dermed kåres ingen av de to til vinnere av duellen, men hvis det må utpekes en taper, så blir det Egil Olli.

Hva mener du? Skriv din "dom" i kommentarfeltet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK