Hopp til innhold

NSR tilbake - Ap fram

NSR går tilbake med 3.2, mens Ap øker oppslutningen med 2.4 prosentpoeng. Dette viser en helt fersk meningsmåling for sametingsvalget.

Egil Olli
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også Fremskrittspartiet går kraftig tilbake.

Ap er igjen det største partiet med en oppslutning på 29.8 prosent. NSR har en oppslutning på 25.6 prosent.

Det er Opinion som har utført målingen for NRK Sámi Radio. Målingen er utført i perioden 7.-10. september.

LES OGSÅ: Jevnt løp mellom de to store

Slik ville mandatfordelingen blitt dersom dette var valg: Ni smågrupper kan få mandat

– Fornøyd

Frp som hadde en rekordstor oppslutning i mai på 11.7 prosent, har i den siste målingen 5,8 prosent.

– Jeg er svært fornøyd med fremgangen. Det er det jeg også har fått tilbakemeldinger på. Folk har vært positive til vår politikk, sier Olli.

Han tror bråket om barmarkskjøringen denne uken kan ha gitt partiet oppsving. Bakgrunnen var nyheten om at barmarkskjøringen skulle strammes inn. Samtidig kom det fram at sametingsrådet ikke hadde sett behovet for konsultasjoner med Miljøverndepartementet.

LES OGSÅ: Fylkesmannen dementerer

LES OGSÅ: Varsler tøffere linje

– Den første dagen fikk vi mye juling, og virket negativt for partiet. Men etter hvert som vi fikk forklart at det ikke var noen endringer som gikk utover folk, så tror jeg folk oppfattet hva vi hadde gjort i forhold til de endrede forskriftene for kjøring i utmark, sier Olli.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo studerer den ferske meningsmålingen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Olli sier han har fått mange positive tilbakemeldinger på politikken Ap har ført og vil føre.

– Hver stemme avgjør

NSRs presidentkandidat Aili Keskitalo tror det er stor usikkerhet blant velgerne.

– Endringen siden forrige måling er ikke så stor og er innenfor feilmarginene. Det man kan si er at marginene i selve valget vil være små. Derfor er det viktig for oss å få velgerne ut valgdagen. Hver eneste stemme kommer til å være avgjørende, sier Keskitalo.

Selv om målingen viser en tilbakegang, er hun fortsatt optimistisk.

– Jeg er ikke skremt av denne variasjonen som målingen viser. Jeg har fått positive tilbakemeldinger når jeg har snakket med folk. Men, det er valgresultatet og ikke noe annet enn det som forteller hvor godt de politiske partiene har lykkes med å nå fram med budskapet, sier hun.

– Usaklige angrep

Keskitalo forteller at hun hele tiden forbereder seg på å bli overrasket i forbindelse med meningsmålinger.

– Jeg registrerer at denne meningsmålingen er tatt opp i løpet av noen dager. Dette skjedde samtidig med at veldig mange kom med usaklige angrep på NSR. Selvfølgelig kan dette hatt sine konsekvenser, sier hun.

Meningsmålingen kan ha fanget opp debatten om Keskitalos deltakelse på catwalken i Oslo hvor hun viste fram samisk design. Aps visepresidentkandidat Marianne Balto kalte dette en nedgradering av samisk politikk samtidig som hun listet opp hva NSR hadde gjort på Sametinget før Ap overtok.

– Man skal ikke se bort i fra at slike usaklige angrep kan ha konsekvenser. Samtidig har jeg stor tillit til at de samiske velgerne ser lenger, og bruker tiden godt som er igjen til å bestemme seg for hvem de vil ha i styringen på Sametinget, sier hun.

LES OGSÅ: – Vil ha fokus bort fra intern Ap-uenighet

Egil Olli er litt usikker på Keskitalos catwalk i Oslo har gitt Ap større oppslutning.

– Det er klart at folk er opptatt av hva vi som skal lede Sametinget, gjør i fritida, sier Olli.

Den sittende sametingspresidenten forventer en jevn og spennende valgnatt.

– Ingen ting vil være avgjort før den siste stemmen er telt opp. Jeg håper at alle bruker stemmeretten, sier Aps presidentkandidat.

Presidentkandidaten har stor betydning

Opinion spurte også hvor stor betydning partiets presidentkandidat har for valg av parti. Fire av ti svarer at dette har svært eller ganske stor betydning.

19 prosent mener dette har svært stor betydning, 24 prosent mener det har ganske stor betydning, 13 prosent sier dette har ganske liten betydning og 16 prosent synes dette har svært liten betydning. 20 prosent svarer verken eller.

Her er det siste partibarometeret før sametingsvalget mandag:

Meningsmåling september 2009

Parti

Valg 05

Mai 09

Aug. 09

Sept. 09

Endr. aug-sept.

Ap

31.9

32.0

27.4

29.9

+ 2.4

Árja

 

5.3

5.5

5.4

- 0.1

Frp

2.3

11.7

8.9

5.8

- 3.1

Høyre

2.5

4.0

4.7

3.5

-1.2

NSR

26.3

23.5

28.8

25.6

- 3.2

Nordkalottfolket

1.8

-

-

3.3

-

SbS

1.8

0.3

2.5

2.5

-

SfP

3.9

1.0

2.8

4.0

+ 1.2

SFF

5.0

 

1.0

6.4

+ 5.4

SV

3.4

2.1

2.5

0.5

- 2.0

Sp

6.7

2.2

4.2

5.1

+ 0.9

FbL

1.8

0.0

0.9

1.0

+ 0.1

FsL

2.8

2.1

1.6

3.5

+ 1.9

Andre

 

 

 

3.2

-

Ekspander/minimer faktaboks

Korte nyheter

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat
  • Staate båantide 2,62 millijardh kråvnah faalehte.

    Les på norsk.

    Staate båantide aktem faalenassem vadteme 2,62 millijardh kråvnajgujmie laanteburrierååresjimmine.

    Daate maahta aktem baalhkalissiehtahkem vedtedh 70 000 kråvnine fïerhten jaepie, Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente pressebïevnesisnie tjaala .

    Departemente aaj tjaala faaleldahke sæjhta gåhkoem giehpiedidh jeatjah dåehkiej vööste 45 000 kråvnajgujmie .

    Båantah sov krïevenassem luhkie biejjiej juassah deellin , gusnie 3,9 millijardh kråvnah krïevin.

    Bonde harver jordet
    Foto: Ole Andreas Bø
  • Staten tilbyr bøndene 2,62 milliardar kroner

    Staten har gjeve bøndene eit tilbod med ei ramme på 2,62 milliardar kroner i jordbruksforhandlingane.

    Det kan gi ein inntektsauke på 70.000 kroner per årsverk, skriv Landbruks- og matdepartementet i ei pressemelding.

    Departementet skriv også at tilbodet vil redusere gapet mot andre grupper med 45.000 kroner, som er ein tredel av det utrekna inntektsgapet.

    Målet er at gapet skal bli tetta innan 2027.

    Bøndene leverte kravet sitt for ti dagar sidan. Dei kravde 3,9 milliardar kroner i jordbruksoppgjeret.