Hopp til innhold

Advarer politikere

– Politikere bør passe på hva de blir med på for å få flere velgere. Det sier valgforsker Marcus Buck etter at NSRs presidentkandidat var med på en motevisning forrige helg.

NSRs Aili Keskitalo på catwalken under den samiske høstfesten i Oslo.
Foto: Mette Ballovara / NRK

– Politikere blir bedt om å stille opp på veldig mye rare ting, og de bør være litt forsiktige. Er man for mye showpreget, så mister man rett og slett kredibilitet, sier Buck.

– Må være forsiktig

Marcus Buck

Valgforsker Marcus Buck

Foto: NRK

Presidentkandidat Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund var en av modellene i moteshowet på den samiske høstfesten i Oslo fredag kveld.

Selv om Buck advarer politikerne, så tror han ikke at Keskitalo mister kredibilitet i dette tilfellet.

– Nei, det er ikke noe grunnlag for det, for slik jeg oppfatter Keskitalo, så er det ikke mye av den type ting hun har stilt opp på. Men man må være litt forsiktig med å tro at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet.

Syklet med trehjulssykkel

Buck sier at det fins mange eksempler på at politikere har blitt med på ting som er altfor showpreget.

– Det mest ekstreme eksempelet er at vi har hatt statsministere som har syklet rundt på trehjulssykkel i studio og på TV, og det trur jeg nok var litt sjokkartet for mange.

Mens Keskitalo har gått på catwalken, så har sametingspresident Egil Olli på sin side syklet fra Tromsø til Kåfjord sammen med andre politikere, for å markere Riddu Riđđu-festivalens miljøfokus.

Korte nyheter

  • – Duohtavuohta lea justa dego filmmas «Suoládeapmi»

    Länstidningen Östersund njunuščálli, Liss Jonasson, cuiggoda otná áviissas vašširihkkosiid sápmelaččaid vuostá.

    – Duohtavuohta lea justa dego «Suoládeapmi»-filmmas - vašširihkkasiid ferte vuostálastit buorebut, čállá Jonasson.

    Njunuščálli vuolggasadji lea Netflix-filmen «Suoládeapmi», gos váldoolmmoš Elsa mánnán oaidná go bahádahkkit goddet bearraša misiid.

    Dát vašširihkus šaddá sutnje trauman bajásšattadettiin,

    – Duohtavuohta lea dego «Suoládeapmi»-filmmas. Dat duođaštuvvo raporttas vašširihkkosiin sámiid vuostá. Raporta almmuhii Brottsförebyggande rådet, Brå, gieskat. Raporta addá sevdnjes muhto duohta gova das man viiddis ja duođalaš vašši šámiid vuostá duohtavuođas lea, čállá Jonasson.

    Son oaivvilda, ahte dat mii boahtá ovdan kártemis lea ilgat.

    Vašširihkkosat dáhpáhuvvet dadjat buot birrasiin gos sámit leat - skuvllas, bargosajis, gilážis, neahtas. Vaši roavisvuohta sáhttá leat máŋggalágán. Sáhttá lea cielaheamis gitta njuolgga goddináitagiidda. Sabotáša ja veahkaváldi bohccuid vuostá maid dáhpáhuvvá.

    Govas lea Simon Issát Marainen, gii neavttaša Olle.

    Les på norsk

    Scene fra Netflix-filmen Stjålet, Suoládeapmi, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • – Virkeligheten er akkurat som i filmen «Stjålet»

    Lederskribenten i Länstidningen Östersund, Liss Jonasson, tar i dagens avis et oppgjør med hatkriminalitet mot samene.

    – Virkeligheten er akkurat som i «Stålet» – hatkriminalitet må bekjempes bedre, skriver Jonasson.

    Skribenten tar sitt utgangspunkt i Netflix-filmen «Stålet», der hovedfiguren Elsa som barn er vitne til at noen dreper familiens reinkalver.

    Denne hatkriminaliteten blir som en traume i hele hennes oppvekst.

    – At virkeligheten er akkurat som i «Stjålet» bekreftes også i en rapport om hatkriminalitet mot samer. Rapporten ble nylig offentliggjort av Brottsförebyggande rådet, Brå. Rapporten gir en dyster men riktig bilde av hvor omfattende og alvorlig hatet mot samene faktisk er, skriver Jonasson.

    Hun mener at det som kommer frem i karteggningen er nedslående.

    Hatkriminalitet forekommer i mer eller mindre samtlige miljøer der samer befinner seg – i skolen, på arbetsplassen, på bygda, på nettet. Hatet varierer i grovhet, fra rasistiske tilrop til direkte dødstrusler, sabotasje og vold mot reinsdyr.

    På bildet er Elsa som voksen, spilt av Elin Oskal.

    Loga sámegillii

    Elin Oskal, Suoládeapmi, Stjålet, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.