Hopp til innhold

Celebre samer på catwalken

Valgkampen hardner til. NSRs presidentkandidat gjør karriere som modell.

NSRs Aili Keskitalo på catwalken under den samiske høstfesten i Oslo.

NSRs Aili Keskitalo på catwalken under den samiske høstfesten i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Presidentkandidaten Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund var en av modellene i moteshowet på den samiske høstfesten i Oslo fredag kveld.

Selv om hun er vant til å være i fokus, så var catwalken skremmende.

– Dette var en ny og litt skummel opplevelse, men da jeg så kjentfolk i salen, gikk det bedre, lo en lettet Aili Keskitalo etter showet.

Vil få samiske designere frem i lyset

Hun tar slik i bruk nye metoder for å sanke stemmer den siste helga før valget.

– Jeg er her først og fremst for å synliggjøre samisk design, men om jeg slik slår to fluer i en smekk, blir jeg fornøyd, sier Keskitalo.

Mange ville se Keskitalo

Arrangør og designer Anne Berit Anti i Oslo Samiidsearvvi kulturutvalg har selv designet klærne som Aili Keskitalo viste. Anti studerer ved Kunsthøgskolen i Oslo og stilte ut arbeidet sitt for første gang i går.

– Det ble en skikkelig suksess, med masse folk som storkoste seg under hele festen. Lokalet var også stappfullt under klesshowet, sier Anti.

Foruten Anne Berit Anti stilte designerne Ilja Magga og Inka OS med samisk mote og Graveniid duodji med en ny og spennende strikkekolleksjon. Det var flere titalls antrekk som ble vist fram til musikk av blant annet Mari Boine og Intrigue.

Det var flere titalls antrekk som skulle vises fram under det samiske moteshowet i Oslo fredag.

NSRs Aili Keskitalo på catwalken under den samiske høstfesten i Oslo.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Aili Keskitalo som modell. Overdelen er inspirert av et samisk ullsjal som krysses foran.

Aili Keskitalo som modell. Overdelen er inspirert av et samisk ullsjal som legges i kryss foran. Designet av Anne Berit Anti.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Jeanette Aslaksen med Anne Berit Antis design.

Jeanette Aslaksen med Anne Berit Antis design.

Foto: Mette Ballovara / NRK
En kreasjon fra designeren Ilja Magga

En kreasjon fra designeren Ilja Magga.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Klær fra Inka Duodji i Karasjok.

Klær fra Inka Duodji i Karasjok.

Foto: Mette Ballovara / NRK
Modell for Graveniid Duojit i Karasjok.

Modell for Graveniid Duojit i Karasjok.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • – Duohtavuohta lea justa dego filmmas «Suoládeapmi»

    Länstidningen Östersund njunuščálli, Liss Jonasson, cuiggoda otná áviissas vašširihkkosiid sápmelaččaid vuostá.

    – Duohtavuohta lea justa dego «Suoládeapmi»-filmmas - vašširihkkasiid ferte vuostálastit buorebut, čállá Jonasson.

    Njunuščálli vuolggasadji lea Netflix-filmen «Suoládeapmi», gos váldoolmmoš Elsa mánnán oaidná go bahádahkkit goddet bearraša misiid.

    Dát vašširihkus šaddá sutnje trauman bajásšattadettiin,

    – Duohtavuohta lea dego «Suoládeapmi»-filmmas. Dat duođaštuvvo raporttas vašširihkkosiin sámiid vuostá. Raporta almmuhii Brottsförebyggande rådet, Brå, gieskat. Raporta addá sevdnjes muhto duohta gova das man viiddis ja duođalaš vašši šámiid vuostá duohtavuođas lea, čállá Jonasson.

    Son oaivvilda, ahte dat mii boahtá ovdan kártemis lea ilgat.

    Vašširihkkosat dáhpáhuvvet dadjat buot birrasiin gos sámit leat - skuvllas, bargosajis, gilážis, neahtas. Vaši roavisvuohta sáhttá leat máŋggalágán. Sáhttá lea cielaheamis gitta njuolgga goddináitagiidda. Sabotáša ja veahkaváldi bohccuid vuostá maid dáhpáhuvvá.

    Govas lea Simon Issát Marainen, gii neavttaša Olle.

    Les på norsk

    Scene fra Netflix-filmen Stjålet, Suoládeapmi, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • – Virkeligheten er akkurat som i filmen «Stjålet»

    Lederskribenten i Länstidningen Östersund, Liss Jonasson, tar i dagens avis et oppgjør med hatkriminalitet mot samene.

    – Virkeligheten er akkurat som i «Stålet» – hatkriminalitet må bekjempes bedre, skriver Jonasson.

    Skribenten tar sitt utgangspunkt i Netflix-filmen «Stålet», der hovedfiguren Elsa som barn er vitne til at noen dreper familiens reinkalver.

    Denne hatkriminaliteten blir som en traume i hele hennes oppvekst.

    – At virkeligheten er akkurat som i «Stjålet» bekreftes også i en rapport om hatkriminalitet mot samer. Rapporten ble nylig offentliggjort av Brottsförebyggande rådet, Brå. Rapporten gir en dyster men riktig bilde av hvor omfattende og alvorlig hatet mot samene faktisk er, skriver Jonasson.

    Hun mener at det som kommer frem i karteggningen er nedslående.

    Hatkriminalitet forekommer i mer eller mindre samtlige miljøer der samer befinner seg – i skolen, på arbetsplassen, på bygda, på nettet. Hatet varierer i grovhet, fra rasistiske tilrop til direkte dødstrusler, sabotasje og vold mot reinsdyr.

    På bildet er Elsa som voksen, spilt av Elin Oskal.

    Loga sámegillii

    Elin Oskal, Suoládeapmi, Stjålet, Stolen, Stöld
    Foto: Netflix
  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.