Hopp til innhold

Øker mest

Hun fosser fram på presidentmålingen, men Laila Susanne Vars blir likevel ikke sametingspresident.

Laila Susanne Vars
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg ble veldig glad da jeg så tallene, sier Vars til NRK Sámi Radio.

Partiet hennes Árja, ble stiftet i fjor og stiller for første gang i sametingsvalget. Oppslutningen for partiet er 5,5 prosent, men 16 prosent av velgerne vil ha Vars som president.

Det som er iøyenfallende, er at oppslutningen om henne øker fra sju prosent til 16 prosent fra mai til august.

For liten

– Det viser at folk har tiltro til at jeg faktisk kan gjøre en jobb på Sametinget, og at det kanskje er på tide med noen nye stemmer der, sier Laila Susanne Vars.

Høyst sannsynlig blir Árja altfor liten på Sametinget til å kunne få presidentvervet. Til det er avstanden til Ap og NSR, altfor stor.

Presidentkandidaten for sametingsdebutanten ligger bare fem prosent bak sittende president Egil Olli.

– Det synes jeg er veldig artig å se. Æren for at vi er synlig skal våre listekandidater ha æren for som jobber døgnet rundt for å få fram våre saker.

Hver tredje fortrekker Aili

21 prosent av velgerne ønsker Egil Olli, mens 33 prosent svarer at de ønsker Aili Keskitalo. Siden mai-målingen har imidlertid Olli en større økning enn Keskitalo.

– Slik har det vært hele tiden. Jeg hadde jo håpet at jeg var mer populær enn henne, men slik er det altså ikke, sier Olli om avstanden mellom ham og NSR-kandidaten.

Aili Keskitalo er glad for tilliten til henne.

– Men hvis folk vil ha meg som president, så må dem stemme på NSR for å få det til. Dette er selvsagt svært oppmuntrende på tampen av valgkampen, sier hun til NRK Sámi Radio.

Egil Olli og Aili Keskitalo

Stor avstand mellom Olli og Keskitalo i Sámi Radio-måling.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Mindre støtte blant egne velgere

80 prosent av NSR-velgerne foretrekker henne. Tre prosent av NSR-velgerne vil ha Egil Olli, og ni prosent av de samme velgerne foretrekker Laila Susanne Vars.

59 prosent av Ap-velgerne fortrekker Egil Olli. 14 prosent av Ap-velgerne vil ha Aili Keskitalo, mens ni prosent av Ap-velgerne svarer de fortrekker Laila Susanne Vars.

Egil Olli har med andre ord mindre oppslutning blant egne velgere enn Aili Keskitalo har blant sine.

– Selvfølgelig hadde jeg håpet at de som stemmer på Arbeiderpartiet også støtter meg som presidentkandidat. Likevel er politikken og personen som er viktigst. Oppslutningen om partiet er fortsatt stor, og der viser at vi har en politikk som folk støtter, sier Olli til NRK Sámi Radio.

Presidentmålingen

Kandidatene

Des.08

Mai 09

Aug.09

Aili Keskitalo, NSR

29%

31%

33%

Egil Olli, Ap

16%

18%

21%

Laila Susanne Vars,

7%

7%

16%

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK