Hopp til innhold

Øker mest

Hun fosser fram på presidentmålingen, men Laila Susanne Vars blir likevel ikke sametingspresident.

Laila Susanne Vars
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg ble veldig glad da jeg så tallene, sier Vars til NRK Sámi Radio.

Partiet hennes Árja, ble stiftet i fjor og stiller for første gang i sametingsvalget. Oppslutningen for partiet er 5,5 prosent, men 16 prosent av velgerne vil ha Vars som president.

Det som er iøyenfallende, er at oppslutningen om henne øker fra sju prosent til 16 prosent fra mai til august.

For liten

– Det viser at folk har tiltro til at jeg faktisk kan gjøre en jobb på Sametinget, og at det kanskje er på tide med noen nye stemmer der, sier Laila Susanne Vars.

Høyst sannsynlig blir Árja altfor liten på Sametinget til å kunne få presidentvervet. Til det er avstanden til Ap og NSR, altfor stor.

Presidentkandidaten for sametingsdebutanten ligger bare fem prosent bak sittende president Egil Olli.

– Det synes jeg er veldig artig å se. Æren for at vi er synlig skal våre listekandidater ha æren for som jobber døgnet rundt for å få fram våre saker.

Hver tredje fortrekker Aili

21 prosent av velgerne ønsker Egil Olli, mens 33 prosent svarer at de ønsker Aili Keskitalo. Siden mai-målingen har imidlertid Olli en større økning enn Keskitalo.

– Slik har det vært hele tiden. Jeg hadde jo håpet at jeg var mer populær enn henne, men slik er det altså ikke, sier Olli om avstanden mellom ham og NSR-kandidaten.

Aili Keskitalo er glad for tilliten til henne.

– Men hvis folk vil ha meg som president, så må dem stemme på NSR for å få det til. Dette er selvsagt svært oppmuntrende på tampen av valgkampen, sier hun til NRK Sámi Radio.

Egil Olli og Aili Keskitalo

Stor avstand mellom Olli og Keskitalo i Sámi Radio-måling.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Mindre støtte blant egne velgere

80 prosent av NSR-velgerne foretrekker henne. Tre prosent av NSR-velgerne vil ha Egil Olli, og ni prosent av de samme velgerne foretrekker Laila Susanne Vars.

59 prosent av Ap-velgerne fortrekker Egil Olli. 14 prosent av Ap-velgerne vil ha Aili Keskitalo, mens ni prosent av Ap-velgerne svarer de fortrekker Laila Susanne Vars.

Egil Olli har med andre ord mindre oppslutning blant egne velgere enn Aili Keskitalo har blant sine.

– Selvfølgelig hadde jeg håpet at de som stemmer på Arbeiderpartiet også støtter meg som presidentkandidat. Likevel er politikken og personen som er viktigst. Oppslutningen om partiet er fortsatt stor, og der viser at vi har en politikk som folk støtter, sier Olli til NRK Sámi Radio.

Presidentmålingen

Kandidatene

Des.08

Mai 09

Aug.09

Aili Keskitalo, NSR

29%

31%

33%

Egil Olli, Ap

16%

18%

21%

Laila Susanne Vars,

7%

7%

16%

Korte nyheter

  • Har fått spørsmål om det er hodeskallemålinger det dreier seg om: – Det gjør det altså ikke

    Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor er i gang med tredje forskningsrunde, og Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner i sørsamisk område.

    Noe som er helt nytt er at de har tatt historiske traumer med i undersøkelsen.

    Faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad fortalte til kommunestyret i Hamarøy i går at historiske hendelser blir et langsgående traume både over tid og generasjoner, og nevnte verdenskrig og fornorskning.

    Broderstad fortalte også at folk har spurt om det er hodeskallemålinger undersøkelsen deres dreier seg om.

    – Og hodeskallemålingen lever veldig sentralt i den kollektive hukommelsen. Og vi får spørsmål om det her. Det har vi fått i i de kommunene vi har vært inne i de sørsamiske områdene, vi har også møtt det allerede i Hamarøy. Dette husker folk, og de lurer på om det er det det fremdeles dreier seg om. Det gjør det altså ikke, sa Broderstad.

    – Noe annet som er sentralt i det her, det er andre verdenskrig. Andre verdenskrig er et taust tema i nord. Og dere har jo grenselosesaka som har vært ei skammens sak i Hamarøy og Tysfjord, og som er veldig sentralt i befolkninga ennå, sa Broderstad.

    Saminor 3 er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Les mer her om Saminor-undersøkelsen her:

    Håper ny forskning kan fortelle hvordan fornorskinga påvirker folk i dag.

    Se mer her:

    Skal undersøke konsekvensene av fornorskningen.

    Ann Ragnhild Broderstad.
  • Golbma miljovnna ruvnnu sámi animašuvdnafilbmii

    Norgga filbmainstituhtta (NFI) dieđiha bearjadaga ahte animašuvdnafilbma "Kunnskapens skog / Daajroen boelte" lea ožžon 3 miljovnna ruvdnosaš buvttadandoarjaga.

    NFI muitala ahte filbma lea viellja ja oappá, Anta ja Bräjta, birra geat čuovvuba guovssahas nuppi ilbmái Saajve.

    Dán ruoŧa-norgga ovttasbarggu ollislaš bušeahtta lea lagabui 23 miljovnna ruvnnu.

    Oskar Östergren Njajta lea bagadalli ja mánusčálli ja buvttadanfitnodat Krystallplaneten Romssas lea mielde Norgga bealde.

    «Kunnskapens skog» / «Daajroen boelte»er tidenes første samiske animerte langfilm.
    Foto: Bautafilm
  • – Det er den største skammen vi har i Senter for samisk helseforskning

    Saminor er en helse- og levekårsundersøkelse i kommuner hvor befolkningen historisk har samisk, kvensk og norsk tilhørighet.

    Det er til nå blitt gjennomført to helse- og levekårsundersøkelser – Saminor 1 fra 2003 til 2004, og Saminor 2 fra 2012 til 2014.

    I Saminor 3 har de for første gang undersøkelser sør for Troms, forutenom Evenes som ble tatt med som grensekommune til Skånland. Det vil si at de tidligere bare har foretatt undersøkelser i nordsamisk område, og ikke lulesamisk eller sørsamisk område.

    – Men da vi hadde vært inne i de kommunene og brukte hele to år på kun ti kommuner, da hadde ikke vi mer penger igjen, så da måtte vi stoppe. Og da sa også myndighetene at nå har dere gjort så mye innsamling at det får det holde. Den gangen ble altså ikke lulesamisk befolkning eller sørsamisk befolkning inkludert. Det er den største skammen vi har i Senter for samisk helseforskning. Spørreskjema gikk ut til både lule- og sørsamiske områder, men ikke den kliniske undersøkelsen, fortalte faglig leder og overlege i Saminor Ann Ragnhild Broderstad til kommunestyret i Hamarøy i går.

    – Vi har snudd kartet på hodet. For vi tenkte det at hvis vi ikke har nok penger, så kommer de til å stoppe
    oss på et eller annet punkt. Men de gruppene vi skal prioritere, og de geografiske områdene vi skal prioritere, det er sør- og lulesamisk område. Og hvis de da vil stoppe oss på grensen mellom Troms og Finnmark, så må det bare være. Men det tror jeg ikke de kommer til å gjøre, fortsatte Broderstad.

    Saminor 3 har til nå hatt undersøkelser i 16 kommuner sør for Hamarøy, og er nå i Hamarøy kommune og Kjøpsvik i Narvik kommune å tilbyr gratis helsesjekk til alle mellom 40 og 79 år.

    Forskningsleder for SAMINOR 3 og faglig leder for Senter for samisk helseforskning Ann Ragnhild Broderstad.
    Foto: UiT